De sivile tapene vil stige

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De sivile tapene i Irak vil stige. De presisjonsstyrte våpnenes sprengkraft og enkelte tekniske feil er bare to av årsakene. Ofte vil årsaken ligge i menneskelig svikt. Bombingen av Kinas ambassade i Beograd i 1999 skyldtes flere år for gamle CIA-kart. En kolonne flyktninger på traktorer i Kosovo ble helt unødvendig tatt for serbiske soldater, til tross for at kolonnen ikke kjørte slik en militær avdeling ville ha gjort.

Bombingen av et bryllup i Afghanistan i fjor skyldtes ukritisk bruk av lokale tips. Bombingen som drepte fire kanadiske soldater i Afghanistan skyldtes svake vurderinger fra flygernes side og kanskje prosedyrebrudd. Den rettslige prosessen i saken kom først etter kanadisk press, selv om vi ikke kan fastslå med sikkerhet om det var presset alene som fikk prosessen i gang.

Bombingen av et tilfluktsrom i Bagdad i 1991, der mer enn 400 mennesker ble drept, hadde en litt annen årsak. Teknologi og prosedyrer hadde ikke klart å avdekke at det var blitt opprettet et tilfluktsrom under de militære installasjonene som skulle ødelegges. Men også her kan historiens dom bli at det ble utvist for liten aktpågivenhet.

Prosedyrer og kontroll

Slike erfaringer er årsak til at de norske F-16 flygerne som opererer over Afghanistan har egne prosedyrer i tillegg til de som gjelder for operasjon Enduring Freedom. Det er lagt ned mye arbeid i disse prosedyrene og mer vil følge. Også andre land arbeider med prosedyrer, kontrollordninger og opplæring, bygget på stadig nye analyser og erfaringer.

Hovedproblemet i dag er at den teknologiske utvikling har løpt fortere enn evnen til å bygge opp erfaring i å bruke teknologien. Den høyteknologiske krigføringen er ennå i sin begynnelse. Men det vil ikke hjelpe de irakske sivile som kan bli rammet av slik menneskelig svikt i dagene framover.

Flere problemer

Etter hvert som den irakske motstanden blir hardere, kan det også oppstå problemer i kampsonene på bakken. Sjefen for operasjon Anaconda i Afghanistan, generalmajor Franklin L. Hagenbeck, har hevdet at det meste av flyvåpenets støtte var lite effektiv, spesielt mot kjøretøyer i fart. Det tok fra 26 minutter og opp til flere timer fra varsling og til bombene slo ned. Flyvåpenet har svart at Hagenbeck informerte alt for sent og dårlig men har nedsatt en undersøkelseskommisjon. Debatten raser, og viser at den høyteknologiske krigen ikke alltid fungerer som den skal.

Hagenbeck hevdet også at hangarskipflyene og marinekorpsets fly gjorde jobben. I debatten med flyvåpenet kan nok konklusjonen bli at det ble gjort feil både i luften, i operasjonsrommene og nede på bakken. Dette kan gjenta seg i Irak.

Slike problemer kan ligge bak hvis meldingen i morges om at et britisk fly er skutt ned av amerikanerne er riktig.

Propaganda

I morgentimene viste TV bilder av det irakerne hevder er en nedskutt krysserrakett. Det kunne se ut til å være en krysser av den type B-52 bombeflyene fører, men det amerikanske nasjonalitetsmerket på en av vrakdelene var av en type som ikke lenger er i bruk.

Begge sider bruker propaganda, men det er irakerne som har de sivile lidelsene på sin side. Dette betyr at både media og opinionen i den vestlige verden må prøve å holde tungen rett i munnen.

Media har påpekt at noen sivile tap kan skyldes irakske luftvernraketter og granater som faller ned igjen fordi de har bommet. Slike våpen har ofte mekanismer som får dem til å eksplodere i nærheten av et mål selv uten å treffe direkte, eller etter en viss tid når de ikke lenger har mulighet til å treffe fly eller krysserraketter. De vil med andre ord eksplodere før de når bakken igjen, men splinter og vrakrester vil selvfølgelig falle ned.

De irakske luftvernvåpnene er for en stor del gammelt sovjetisk materiell. Irakerne har imidlertid forbedret dem, men vi vet lite om hva slags sprengmekanismer de har. Mange kan nok eksplodere når de treffer bakken etter å ha bommet.

Klasebomber?

Irakske meldinger om klasebomber mot Basra kan være propaganda. Men klasevåpnene er kommet for å bli, til tross for norske forsøk på å forby dem. De spiller en viktig rolle, særlig mot styrker i åpent lende.

Våpnene er dårlig forstått her i Norge, man overser at de ofte vil føre til færre sivile tap og ikke flere. Men også ved bruk av klasevåpen kan menneskelig svikt ligge bak.

Nærmer seg Bagdad?

I morgentimene var det ikke helt klart om koalisjonsstyrkene som kjemper langt inne i Irak er framskutte styrker eller hovedstyrker. Sannsynligvis har hovedstyrkene ennå ikke krysset Eufrat og Tigris. Som nevnt i kommentaren i går, vil det kunne kreve store helikopter-, ferge- og brooperasjoner.

Av TV-bildene fremgår at USAs marinekorps har satt inn sine lettpansrede amfibiekjøretøyer. Men hvor disse kan krysse elvene avhenger av bunn- og strømforholdene. De har ikke kapasitet til å frakte over store forsyninger.

Kamp om lommer

Ved raske framrykkinger vil det alltid bli liggende fiendtlige lommer bak framste linje. Her blir det svært ofte langvarige kamper, blant annet fordi det ikke gis prioritet til å nedkjempe dem raskt. Framrykking og forsyninger kan kjøre utenom.

Slike lommer, og annen motstand, er aldri uventet. Amerikanerne og britene har alltid en Plan B for slikt.

IRAKSK FAMILIE: En iraksk familie sitter langs landeveien idet soldater fra den amerikanske hæren passerer.