De skjulte overføringene

I norsk politikk har det historisk vært enighet om å holde kongens apanasje på et lavt nivå. Dette har satt kongehuset i en vanskelig situasjon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Allerede i 1930-årene og fram mot 2. verdenskrig merket kongefamilien den norske sparekniven. Etter krigen vokste Slottsforvaltningen kraftig. Dette forvaltningsorganet skulle drive og vedlikeholde de statseide kongelige eiendommene i Oslo-området. I mellomtida trengte Hofforvaltningen, som er kongens stab, større ressurser. Løsningen ble at stillingene ble betalt over Slottsforvaltningens budsjett, mens disse personene i realiteten jobbet i Hofforvaltningen.

Politikerne ønsket ikke å øke apanasjen, av frykt for at det ville skape politisk uro rundt kongehuset. Denne ordningen ble holdt hemmelig helt til Dagbladet avslørte systemet i fjor sommer.

I fjor ble det bevilget 36,35 millioner kroner til Slottsforvaltningen. Av dette fikk Hofforvaltningen 15,6 millioner kroner. Av disse midlene ble 14,1 millioner brukt til lønn og 1,5 millioner til uniformer, bilhold, forsikringer, ordenskanselli og transportoppdrag.

I alle år har den norske befolkning fått høre at apanasjen dekker disse kostnadene, men det er ikke tilfelle: Apanasjen på 26,5 millioner kroner kommer i tillegg.

I dag får Riksrevisjonen tilsendt en revisorbekreftet rapport over hva pengene fra Slottsforvaltningen er brukt til. Denne rapporten er ikke god nok for staten. I tillegg blir regnskapet til Slottet revidert av en statsautorisert revisor. Dette regnskapet er ikke offentlig.