De skjulte overføringene

I norsk politikk har det historisk vært enighet om å holde kongens apanasje på et lavt nivå. Dette har satt kongehuset i en vanskelig situasjon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Allerede i 1930-årene og fram mot 2. verdenskrig merket kongefamilien den norske sparekniven. Etter krigen vokste Slottsforvaltningen kraftig. Dette forvaltningsorganet skulle drive og vedlikeholde de statseide kongelige eiendommene i Oslo-området. I mellomtida trengte Hofforvaltningen, som er kongens stab, større ressurser. Løsningen ble at stillingene ble betalt over Slottsforvaltningens budsjett, mens disse personene i realiteten jobbet i Hofforvaltningen.

Politikerne ønsket ikke å øke apanasjen, av frykt for at det ville skape politisk uro rundt kongehuset. Denne ordningen ble holdt hemmelig helt til Dagbladet avslørte systemet i fjor sommer.

I fjor ble det bevilget 36,35 millioner kroner til Slottsforvaltningen. Av dette fikk Hofforvaltningen 15,6 millioner kroner. Av disse midlene ble 14,1 millioner brukt til lønn og 1,5 millioner til uniformer, bilhold, forsikringer, ordenskanselli og transportoppdrag.

I alle år har den norske befolkning fått høre at apanasjen dekker disse kostnadene, men det er ikke tilfelle: Apanasjen på 26,5 millioner kroner kommer i tillegg.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer