DE SKJULTE SLAVEKONTRAKTENE

I 2014 og 2015 fosset latviske, litauiske og russiske skip inn til Båtsfjord. Målet var å tjene milliarder på snøkrabben - det nye gullet i Barentshavet. Men de russiske sjøfolkene endte opp med å kalle Båtsfjord «pirathavna».

BÅTSFJORD/ODESSA/OSLO (Dagbladet): 18-timers arbeidsdag og seks timer hvile. For drøyt 4000 norske kroner og en kartong røyk i måneden. Det er de brutale betingelsene i arbeidskontrakter for indonesiske sjøfolk på en rekke snøkrabbebåter i Båtsfjord. Dagbladet har fått innsyn i kontraktene.

SLAVEKONTRAKTEN: 18 timers arbeidsdag og 4000 kroner måneden, om bord på et EU-fartøy. Her er vilkårene fagbevegelsen kaller «slavekontrakt».
SLAVEKONTRAKTEN: 18 timers arbeidsdag og 4000 kroner måneden, om bord på et EU-fartøy. Her er vilkårene fagbevegelsen kaller «slavekontrakt». Vis mer

- Det gjorde vondt å se hvordan indoneserne hadde det. Noen av de jeg snakket med hadde jobbet om bord i båten i over to år, forteller en ukrainsk sjømann Dagbladet har møtt i Odessa. Han jobbet på en av båtene til det latviske rederiet Baltjura-serviss, med base i Båtsfjord.

«Det gjorde vondt å se hvordan indoneserne hadde det. Noen av de jeg snakket med hadde jobbet om bord i båten i over to år» Ukrainsk sjømann

Å stå fram med navn og bilde tør han ikke, men han viser oss sin egen arbeidskontrakt, sjømannsvisum og mobilbilder fra krabbeskipet.

Irina Kravtsjenko, enke etter Dimitrij Kravstjenko som forsvant på havet fra Baltjura-serviss-båten «Kalmar» 4. september, forteller:

- Ektemannen min fortalte at de indonesiske sjøfolkene ble behandlet som slaver. De måtte gå med gamle klær til de nærmest falt av. De fikk ikke nok mat og de sultet. Selv om de måtte jobbe mer enn resten av mannskapet, tjente de langt mindre enn de andre. Og ofte fikk de ikke en gang lønnen som ble avtalt.

DET UKJENTE HELVETE: Dagbladet avdekker hverdagen om bord i snøkrabbe-båtene som opererte fra Båtsfjord. Video: Øistein Norum Monsen og Gunnar Thorenfeldt. Klipp: Per Ervland Les saken her: https://www.dagbladet.no/magasinet/krabbekrigens-ofre/70428600 Vis mer

Som Dagbladet Magasinet skrev forrige lørdag, får hun ikke kontakt med den avdøde mannens arbeidsgiver, som rederiet viser til, et bemanningsselskap på Seychellene som ingen vet hvem eier. Også skipene «Valka», «Dubna» og «Memele» hørte til snøkrabbeflåten til Batljura-serviss i Båtsfjord.

Krabbekrigen
Sist lørdag avslørte Dagbladet uverdige forhold om bord i de latviske krabbefiskebåtene til Baltjura-serviss og fortalte historien om sjømannen Dimitrij Kravtsjenko som ble borte på havet. I dag fortsetter serien om jakten på havets nye gull: snøkrabben. Les alle sakene her

Indoneserne nederst

Mens Irinas ukrainske ektemann skal ha fått ordentlig betalt om bord, var det annerledes med indoneserne som ble rekruttert til dette og andre rederier i Båtsfjord. Flere kilder forteller at de indonesiske sjøfolkene også måtte jobbe hele uken uten fridag. Det betyr at de har hatt en timelønn på 8-9 kroner.

De ble fraktet med fly fra Jakarta til Dubai, fra Dubai til Oslo, fra Oslo til Alta, fra Alta til Båtsfjord. Der de mønstret på krabbebåter.

Ifølge opplysninger Dagbladet har fått, er det snakk om oppunder 50 indonesere som ble hentet til Båtsfjord på slike kontrakter, til ulike båter.

Norges mest kjente menneskehandel-jurist, statsadvokat Rudolf Christoffersen, reagerer sterkt på kontraktens innhold.

- Dagbladets opplysninger indikerer at det kan foreligge en overtredelse av menneskehandel-paragrafen, sier Christoffersen.

«Det kan foreligge en overtredelse av menneskehandel-paragrafen» Rudolf Christoffersen, statsadvokat

I dag er han Norges representant i det internasjonale ekspertpanelet i Europarådet mot menneskehandel, GRETA. - Organisert menneskehandel kan ha en strafferamme på opptil 15 år, sier statsadvokaten.

Arbeidskontraktene og dokumentene viser at indoneserne blant annet ble hyret til båten «Saldus». Fartøyet eies av det latviske rederiet North Star. Det leverte råstoff til krabbefabrikken Seagourmet Norway, som i 2015 lå an til å bli Båtsfjords nye hjørnesteinsbedrift. North Stars snøkrabbeflåte i Båtsfjord besto av båtene «Saldus», «Solveiga», «Solvita» og «Senator».

OFFISIELL ÅPNING: Krabbefabrikken Seagourmet i Båtsfjord åpnes 10. juni 2015. Fra venstre snøkrabbe-gründer Peteris Pildegovics. Til høyre for ham (i mørke klær) står Latvias daværende ambassadør, Indulus Abelis. Midt i rekka, med ordførerkjede, står ordfører Geir Knutsen (Ap). Båten er «Saldus». Foto: Andrei Kazakov.
OFFISIELL ÅPNING: Krabbefabrikken Seagourmet i Båtsfjord åpnes 10. juni 2015. Fra venstre snøkrabbe-gründer Peteris Pildegovics. Til høyre for ham (i mørke klær) står Latvias daværende ambassadør, Indulus Abelis. Midt i rekka, med ordførerkjede, står ordfører Geir Knutsen (Ap). Båten er «Saldus». Foto: Andrei Kazakov. Vis mer

Høytidelig åpning

Utenfor en hvitmalt fabrikkhall på kaia i Båtsfjord klipper ordfører Geir Knutsen (Ap) over et rødt silkebånd og erklærer snøkrabbefabrikken Seagourmet for åpnet. Det er 10. juni 2015. Alt i en måneds tid har rundt 30 baltere vært i arbeid med å kutte krabbeklør og mate produksjonslinjer med den klypende, stikkende delikatessen.

Snøkrabbene som lastes fra rustne, blåhvite skrog på brygga nord på Varangerhalvøya skal ende sin reise på amerikanske og asiatiske restaurantbord, noen av dem ennå levende levert til kjøkkenet. På Tjuvholmen og Akershuskaia i Oslo er snøkrabbe blant de ypperste delikatesser på restaurantbordene.

GLADE DAGER: Alt er bare idyll i Båtsfjord da den nye krabbefabrikken åpner. Her fra åpningsdagen. Foto: Andrei Kazakov.
GLADE DAGER: Alt er bare idyll i Båtsfjord da den nye krabbefabrikken åpner. Her fra åpningsdagen. Foto: Andrei Kazakov. Vis mer

Latvias daværende ambassadør til Norge, Indulus Abelis, står rank i ryggen utenfor krabbemottaket. Han har tatt turen til det ytterste nord for å gjøre stas på gründerne. Landsmannen Peteris Pildegovics, født i Vladivostok, oppvokst i Latvia og med bakgrunn fra bank, eier og driver det latviske rederiet North Star, leverandør til Seagourmet.

North Star og Seagourmet har inngått et partnerskap med fetteren til Pildegovics, Kirill Levanidov, som er hovedeier i fabrikken. Også han kommer fra Vladivostok. Han ble økonomiutdannet i Japan og jobbet seg opp som investor og tilrettelegger i fiskeribransjen i Japan og Sør-Korea, før han flyttet til den amerikanske fiskerihovedstaden Seattle. Der driver han selskapet Link Maritime, som amerikansk statsborger.

Levanidov eier 40 prosent av det norskregistrerte Seagourmet. Tre andre eier 20 prosent hver. De har Dagbladet ikke oppnådd kontakt med.

På det meste skal den lovende, nye hjørnesteinsbedriften i Båtsfjord komme til å telle 75 arbeidstakere.

- Vi var jo så kjempeglade for at de valgte Båtsfjord, sier ordfører Geir Knutsen (Ap) til Dagbladet i september 2018.

Lekeplass og slavekontrakt

Ordførerkjedet med sølvfarget fiskekrok kaster glans over begivenheten også i august 2015, da ordføreren åpner en lekeplass. «Bygget med omtanke og støtte fra Seagourmet Norge AS.» står det inngravert i en liten messingplate på et av lekeapparatene.

SAMFUNNSANSVAR: Krabbefabrikkens eier er rask til å trekke fram samfunnsansvaret fabrikken står for i Båtsfjord. Den har blant annet sponset to lekeplasser.
SAMFUNNSANSVAR: Krabbefabrikkens eier er rask til å trekke fram samfunnsansvaret fabrikken står for i Båtsfjord. Den har blant annet sponset to lekeplasser. Vis mer

- Vi viser samfunnsansvar. Vi er ikke kommet hit for å skumme fløten, fastslår Seagourmet-eier Kirill Levanidov overfor Dagbladet i september 2018. Bedriften har sponset to lekeplasser og en DDE-konsert under en festival i bygda.

For indoneserne om bord i det latviske skipet «Saldus» var det lite fløte å skumme.

- Dette er slavekontrakter. I EU-landet Latvia er det ikke lovlig med lengre arbeidsdager enn 13 timer, sier Angelica Gjestrum, koordinator for den internasjonale transportarbeiderføderasjonen i Norge.

Dagbladet har forelagt henne indonesernes arbeidskontrakter.

- Dette er ille. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Tenk at man kan bruke sånne slavekontrakter i Norge, sier Gjestrum.

I kontrakten står det at sjømannen skal få en andel av fangsten, men det er «according to masters opinion».

- Det betyr ingenting. Hvis kapteinen ikke vil, behøver det ikke bety én krone, sier Gjestrum.

Arbeidsgiver i indoneser-kontraktene på «Saldus» er det norske agentselskapet Sea & Coast, heleid av Peteris Pildegovics. Som allerede nevnt eier Pildegovics også det latviske rederiet North Star og dermed båten «Saldus».

«Falsk kontrakt»

Pildegovics og hans partner Levanidov avviser enhver befatning med arbeidskontraktene, da Dagbladet fremlegger én av de likelydende kontraktene for dem. De mener den er falsk. Kontrakten er undertegnet Sergei Ankipov, tidligere daglig leder, styreleder og prosjektleder i Sea & Coast.

- Dette er ikke en gang en falsk signatur, den likner ikke i det hele tatt, det er en annen signatur. Dokumentet kommer ikke fra Sea & Coast. Dette selskapet ansatte aldri mannskap på noe fartøy og hadde aldri fullmakt til å signere ansettelseskontrakter, sier Kirill Levanidov på vegne av Sea & Coast.

FORTSATT JOBB Å FÅ: Det er fortsatt jobb å få på «Saldus», selv om snøkrabbefisket er stengt. Dette bildet er tatt i september 2018.
FORTSATT JOBB Å FÅ: Det er fortsatt jobb å få på «Saldus», selv om snøkrabbefisket er stengt. Dette bildet er tatt i september 2018. Vis mer

De to mener også stempelet fra Sea & Coast er forfalsket. Dagbladet har møtt Sergei Ankipov, vist ham kontrakten og spurt ham om han kan bekrefte signaturen. Han nekter å snakke med oss.

ARBEIDSTID:
Et EU-direktiv fra 2003 forbyr 18-timers dager, maksimum er 13 timer. Det skal være 11 timers hvile mellom hver økt. Gjennomsnittlig arbeidstid per uke skal over et år ikke overstige 48 timer.

- Det er vanlig at mannskapet jobber lengre dager innimellom, mens de har kortere dager seinere. Dette kommer an på fangsten, vær og hvor aktiv båten er. Noen ganger jobber mannskapet bare et par timer om dagen, andre dager jobber de opp til 16 timer, forteller Levanidov.

Levanidov har oversendt Dagbladet lister med matinnkjøp fra «Saldus» for å vise at det aldri var mangel på proviant der. Han sier indoneserne hadde akkurat samme forhold som annet mannskap på North Star sine båter.

Agenten

Også de russiske rederiene Paros, Albakor Prim og Promrybflot var med på snøkrabbefangst med base i Båtsfjord. De kom blant annet med båtene «Pavel Kypotin», «Nikolay Kasathkin», «Solaris», «Selenga», «Sokol», «Santana», «Start» og «Nadir».

Skipsagent og tilrettelegger for hele nettverket av utenlandske snøkrabbefartøyer i Båtsfjord er Sea & Coast. Pildegovics bekrefter å ha vært agent for båter både fra Paros, Albakor Prim og Promrybflot, med avviser å ha hatt noe med Baltjura-serviss å gjøre.

Dagbladet sitter på arbeidskontrakter for Baltjura-serviss-båter, undertegnet av Sea & Coast. Også disse mener Pildegovics og Levanidov er falske. North Star og Baltjura-serviss har gått sammen om å etablere og finansiere lobbyorganisasjonen Eurocrab i Latvia. Organisasjonens nettsider er stengt ned etter at Dagbladet begynte å stille spørsmål om virksomheten.

Baltjura-serviss svarer ikke på Dagbladets henvendelser om en kommentar.

Båtsfjords velstand

I Båtsfjord varer snøkrabbefesten i to-tre års tid, med nye arbeidsplasser, økt omsetning og nye skatteinntekter. Båtenes inntekt fra salget av snøkrabbe som bringes på land i Norge er ved utløpet av 2016 kommet opp i 900 millioner kroner.

Utlendingene står for to tredjedeler og svært mye av krabben er losset i Båtsfjord.

Inntekter fra havneavgifter i Båtsfjord dobler seg fra åtte millioner i 2013 til 16 millioner i 2016.

Også Båtsfjord Sentralfryselager, der kommunen eier mer enn halvparten, øker omsetningen med over 50 prosent. Krabbetrafikken bidrar til at både sentralfryselageret og havnen investerer i store utvidelser.

Les alle sakene i Dagbladet serie «Krabbekrigens ofre» her!

«Piratlandsbyen»

«Pirathavna Båtsfjord» eller «piratlandsbyen». Det er slik finnmarkskommunen på utsiden av Varangerhalvøya omtales blant russiske sjøfolk. Det sier både det russiske sjømannsforbundet og en rekke sjøfolk Dagbladet har vært i kontakt med.

I løpet av 2016 mottar den russiske fagforeningen et femtitall henvendelser fra russiske sjøfolk som har arbeidet 16 timers dager i månedsvis uten hviledager. Som har jobbet og bodd i nedslitte skip under farlige og uhygieniske forhold ute på fangstfeltene. Og som ikke har fått lønn på tre-fire måneder.

De er mannskap på snøkrabbebåtene til de russiske selskapene Albakor Prim, Paros og Primrybflot. Og har base i Båtsfjord, bygda som kaller seg «The fishing capital of Norway».

Dagbladet har innhentet beretninger og dokumenter fra rundt 40 sjøfolk fra de russiske og latviske rederiene. Materialet bygger opp under bildet som er beskrevet over.

Ingen av de russiske selskapene har svart på Dagbladets henvendelser. Levanidov og Pildegovics har avvist å gi oss ytterligere kontaktdata eller å formidle spørsmål til sine kunder.

Fabrikken stenger

I 2016 er det stopp for snøkrabbefangsten. Da har både Norge og Russland regulert fiske slik at utlendinger ikke slipper til på krabbefeltene i Barentshavet. Krabbefabrikken Seagourmet må legge ned produksjonen utpå høsten.

HERRELØST: Et rustent «Pavel Kopytin», papiret eid av russiske Albakor Prim, er et av tre gjenværende snøkrabbeskip i Båtsfjord. Motoren er fjernet og eierne ikke til å få tak i.
HERRELØST: Et rustent «Pavel Kopytin», papiret eid av russiske Albakor Prim, er et av tre gjenværende snøkrabbeskip i Båtsfjord. Motoren er fjernet og eierne ikke til å få tak i. Vis mer

Et herreløst og gjennomrustent «Pavel Kypotin», eid av russiske Albakor Prim, er et av tre gjenværende snøkrabbeskip i Båtsfjord da Dagbladet besøker tettstedet i september 2018. Motoren er fjernet og eierne er ikke å få tak i.

Også «Senator», som blir tatt av Kystvakta 17. januar 2017 for ulovlig fiske, ligger fortsatt i Båtsfjord. Straffesaken er anket til Høyesterett, der latvierne bestrider norsk suverenitet over snøkrabba. Dom ventes i disse dager.

RETTENS VEI: «Senator» ligger fortsatt ved kai i Båtsfjord. Den ble tatt for ulovlig fiske i januar 2017, men rederiet bestrider norsk suverenitet over snøkrabba og har derfor anket helt til Høyesterett.
RETTENS VEI: «Senator» ligger fortsatt ved kai i Båtsfjord. Den ble tatt for ulovlig fiske i januar 2017, men rederiet bestrider norsk suverenitet over snøkrabba og har derfor anket helt til Høyesterett. Vis mer

Levende reker

Noen plastkar med levende kongekrabbe er i september 2018 all aktivitet Kirill Levanidov har å vise Dagbladet i den store, hvite fabrikkhallen til Seagourmet.

Kongekrabben tilhører en annen lokal bedrift, som bare leier plass. For øvrig står produksjonslinjene som Levanidov har investert i, stille. Digre stabler av sørkoreanske krabbeteiner ligger på vent i et lagerrom.

Samtidig ligger «Saldus», rusten og kaotisk utseende, ennå ved kai med fullt mannskap, russisk og/eller ukrainsk.

- Vi driver forsøksfiske etter reker med teiner, for å levere dem levende, forteller Kirill Levanidov. Vanligvis tas reker med trål.

KAOTISK. Rot og slitasje preger «Saldus» da Dagbladet blir vist rundt på skipet. Her et kombinert oppholds- og lagerrom.
KAOTISK. Rot og slitasje preger «Saldus» da Dagbladet blir vist rundt på skipet. Her et kombinert oppholds- og lagerrom. Vis mer

Garvede fiskere rynker på nesen av teinefiske etter reke. Det er knapt så en får med seg noe, mener de. Og Kystvakta undrer seg også på hvorfor de fisker reke i den norske delen av Smutthullet. Der er det lite reke, ifølge Kystvakta.

-Det er nærmere land. Vi driver forsøksfiske, understreker Levanidov.

Pengesluket

Kirill Levanidov etablerte det norske selskapet Seagourmet Norway i 2009 for å fiske kongekrabbe. Han kjøpte opp det konkursrammede Ishavsbrukets fabrikk og personalboliger i Båtsfjord, fikk med seg flere eiere og rigget om til snøkrabbe.

Nå er det stopp for snøkrabben, men Levanidov satser fortsatt. Han har tro på at snøkrabbefisket skal bli åpnet for EU-båtene igjen.

I 2015 fikk selskapet 10 millioner kroner i frisk egenkapital. Likevel gikk Seagourmet ut av 2017 med en egenkapital på minus 21 millioner og 57 millioner kroner i gjeld. Tålmodige långivere har gitt langsiktige og til dels rentefrie lån.

KLAR FOR NYE TOKT: Seagoumet Norway har 57 millioner i gjeld og 21 millioner i negativ egenkapital. Og det skjer nesten ingenting på fabrikken nå. Det er kjøperne av snøkrabbe i USA og Japan som finansierer dette, sier hovedeier Kirill Levanidov.
KLAR FOR NYE TOKT: Seagoumet Norway har 57 millioner i gjeld og 21 millioner i negativ egenkapital. Og det skjer nesten ingenting på fabrikken nå. Det er kjøperne av snøkrabbe i USA og Japan som finansierer dette, sier hovedeier Kirill Levanidov. Vis mer

- Vi er langsiktige og har kommet for å bli. Vi har investert 12 millioner dollar i Båtsfjord, sier Kirill Levanidov.

Det er rundt 100 millioner kroner.

- Hvor kommer pengene fra?

- Fra långivere som tror på oss, fra kjøperne våre i Japan og USA. Det meste fra en stor kjøper i USA.

Kirill Levanidov ønsker ikke å oppgi navn.

Dermed er der uklart hvem som finansierer store lån til et forbudt fiske i Båtsfjord. Og hvor lenge vil de putte penger inn i et underskuddsforetakende.

Framtidstro

I magasinet «Kystens fiskerihovedstad» utgitt av Båtsfjord kommune 24. november 2017 heter det fra ledelsen i Båtsfjord Havn KF: «(…) vi ser optimistisk på framtidig utvikling, sier styreleder Geir Knutsen (..) Nå venter han på at det igjen kan bli drift ved snøkrabbefabrikken Seagourmet Norway AS, og at trålerne fra Litauen, som i flere måneder har ligget i opplag i Båtsfjord, igjen kan starte fangst av snøkrabbe. Det vil gi store positive ringvirkninger i hele Båtsfjordsamfunnet.»

OPPRØRT ORDFØRER: - Jeg er rystet over det som fremkommer. Jeg har aldri sett noe liknene. Vi kjente ikke til noe slikt, sier ordfører Geir Knutsen etter å ha sett arbeidskontrakten på «Saldus».
OPPRØRT ORDFØRER: - Jeg er rystet over det som fremkommer. Jeg har aldri sett noe liknene. Vi kjente ikke til noe slikt, sier ordfører Geir Knutsen etter å ha sett arbeidskontrakten på «Saldus». Vis mer

Ordfører Geir Knutsen slåss for fabrikken i Båtsfjord. Han har kontaktet statsråder og partifeller i næringskomitéen på Stortinget: Det må finnes en løsning slik at fabrikken igjen kan få råstoff, et krabberåstoff de bare kan få fra sine egne skip, fordi de vil ha levende krabbe. De norske skipene fryser krabben på feltet.

Lobbyistene

Den daværende norske fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) besøkte Seagourmet i september 2015. Kirill Levanidov har møtt både daværende fiskeriminister Per Sandberg (Frp) og daværende EU-minister Frank Bakke Jensen (H), som for øvrig er tidligere ordfører i Båtsfjord.

Seinest 10. september i år har ordfører-Knutsen og snøkrabbe-Levanidov sendt felles brev til den nye fiskeriministeren, Harald Tom Nesvik (Frp), og bedt om møte.

Men statsrådene har ikke en krabbe å gi bort. Ikke av bekymring for sosial dumping. Men av hensyn til interessene på norsk kontinentalsokkel.

I Dagbladet sist lørdag uttrykte ordfører Geir Knutsen at han ikke har hatt noen kunnskap om dårlige arbeidsforhold på skipene. Etter å ha blitt forelagt betingelsene i «Saldus»-kontrakten gjengitt i denne artikkelen, sier han:

- Jeg er rystet over det som fremkommer. Jeg har aldri sett liknende. Som jeg har sagt tidligere så kjente vi ikke til noe slikt. Dersom vi hadde fått kjennskap til dette, så ville vi rapportert dette videre til norske myndigheter. I dette tilfellet vil vi sannsynligvis først rådført oss med Arbeidstilsynet.