(Dagbladet): - Oslo kommune straffet Liv Beathe Hauger, istedet for å sette systemet under lupen. Kommunen vred seg unna sitt ansvar. I Hauger sak ser jeg mange av de problemene som desverre er typisk for varslersaker, sier Hillestad Thune, som mener norske myndigheter kan ha brutt menneskerettighetene i sin behandling av varsleren.
Den tidligere dommeren i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har gjennomgått saken til varsleren Liv Beathe Hauger, som dagbladet.no skrev om i går.
Kort tid etter varslingen ble en sykmeldt Hauger anklaget for å ha forsuret arbeidsmiljøet og ilagt en tjenestepåtale. Den har hun brukt store deler av sitt voksne liv på å renvaske seg fra, gjennom klagesaker og en rettssak.
Gir Oslo kommune skylda I en formell vurdering av Hauger sak, gir nå Thune Oslo kommune skylda for Haugers skjebne :
«Hovedproblemet - altså saken kjerne - er etter mitt syn den manglende profesjonelle håndtering av konflikten som oppstod på arbeidsplassen da overgrepet mot brukeren ble varslet.»
Hun mener kommunen, i stedet for å ta påstanden på alvor og ivareta de impliserte, bidro til ytterligere konflikt og lot Hauger bli problemet.
«Dette har påført henne betydelige belastninger,» skriver Hillestad Thune.
- En rettssikkerhetsgaranti
Hun understreker at det å varsle om mistanke om overgrep mot forsvarsløse personer, er noe samfunnet bør verdsette høyt.
- I praksis er våkne og ansvarlige omsorgsarbeidere den viktigste rettssikkerhetsgaranti for sårbare personer som befinner seg i lukkede systemer. Dette på grunn av manglende ressurser og begrensede kontrollmekanismer. Varsling innebærer alltid et element av kritikk som de kritiserte vil forsøke å bortforklare. Derfor er det særdeles viktig at myndighetene tar slike saker på alvor og behandler alle impliserte med respekt.
Sivilombudsmannen fastslo at tjenestepåtalen mot Hauger var å betrakte som straff - som Oslo tingrett senere lot stå.
- Når straffen av Hauger blir stående, sender Oslo kommune ut et farlig signal. Det er jo kjent at de fleste varslere fraråder andre å varsle. Det er for belastende. Desverre gir kommunen i denne saken same beskjed: At varslere risikerer å bli straffet, sier Hillestad Thune.
- Brudd på menneskerettene I løpet av de senere åra har Hauger blitt arbeidsufør, og forsøkt å ansvarliggjøre myndigheten også for sine helseproblemer - uten hell. Hillestad Thune mener det er gode grunner for å hevde at det har skjedd brudd på hennes rettigheter under artikkel 8 i EMK. Bestemmelsen står i menneskerettighetsloven, og forbyr uproporsjonale inngrep i privatsfæren og pålegger myndighetene en postivt plikt til respektere individets psykiske og fysiske integritet. Hun viser også til artikkel 3, som pålegger myndighetene undersøkelsesplikt ved mistanke om alvorlige overgrep.
Oslo kommune, ved byrådssekretær Kai-Morten Terning, ønsker ikke å kommentere Liv Beathe Haugers sak eller kritikken fra menneskerettighetsadviokat Gro Hillestad Thune.
Dagbladet har det siste året skrevet rundt 50 reportasjer om Kommune-Norges og politiets håndtering av varsling av overgrep mot utviklingshemmede. Flere av undersøkelsene og reportasjene er lenket til denne artikkelen.
Dagblad-reportasjene førte til forrige måneds stortingsdebatt om varsling av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede. I forrige uke publiserte regjeringen nye tiltak for å bekjempe og håndtere overgrep mot utviklingshemmede.
