De skuffede blant oss

Hvem er varslerne?

STØTTER SNOWDEN: Daniel Ellsberg, som lekket Pentagon-papirene i 1971, gikk i går ut med støtte til Edward Snowden. En psykologiprofessor som har forsket på varslere mener at de to ligner hverandre — og at varslere har en viss naivitet til felles, som gjør at de blir mer sjokkerte enn de fleste i møte med noe som ikke er som det skal være. Foto: AP Photo / Nick Ut.
STØTTER SNOWDEN: Daniel Ellsberg, som lekket Pentagon-papirene i 1971, gikk i går ut med støtte til Edward Snowden. En psykologiprofessor som har forsket på varslere mener at de to ligner hverandre — og at varslere har en viss naivitet til felles, som gjør at de blir mer sjokkerte enn de fleste i møte med noe som ikke er som det skal være. Foto: AP Photo / Nick Ut.Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hver gang noen gjør noe som ligner det Edward Snowden har gjort, hver gang noen trer ut av en krets, ofrer nære bånd og fremtidige karrieremuligheter og kanskje friheten for et høyere formål, våkner nysgjerrigheten. Noen blir så fascinert av varslerne at de forsker på dem.

Professor C. Frederick Alford ved Universitetet i Maryland er en av disse. Han får mange telefoner fra journalister om dagen. Alford mener å ha funnet ut at den lille kynisme de fleste utvikler i løpet av livet, kommer sent til varslerne. De står forskjellige steder på den politiske aksen, men de er mer sjokkert enn andre over at andre mennesker jukser og lyver. De føler seg drevet til å handle. Alford sier at samtlige varslere han har snakket med, sa de ikke hadde noe valg, at de ikke kunne leve med seg selv om de ikke snakket ut om det de hadde oppdaget.

En slik vilje til å bryte med fellesskapet gjør varslerne lette å mistenkeliggjøre. For de utleverte arbeidsgiverne eller makthaverne, som styrter til for å begrense skaden, er det hensiktsmessig å skyve oppmerksomheten fra det varslede og over på varsleren selv.

Den konservative spaltisten David Brooks har løpt et lignende ærend. Kort tid etter at Snowden gikk ut og fortalte verden om den amerikanske nettovervåkningen, skrev Brooks en spalte der han kalte 27-åringen et produkt av atomiseringen i tiden og beskrev ham som en mistenksom og asosial egoist som var tilbøyelig til å se verden som en kamp mellom individ og overmakt.

Brooks' syn står i kontrast til den idealistiske varslermentaliteten: Han mener kynismen i samfunnet, som avsløringene er egnet til å øke, er vel så farlig som overvåkningen, og at Snowden burde tenkt på at handlingene hans ville få myndighetene til å snevre inn på åpenheten snarere enn øke den. På motsatt side står Daniel Ellsberg, varsleren som fikk Pentagon-papirene offentliggjort i 1971. I Washington Post i går ga Ellsberg Snowden full støtte, og pekte på at skepsisen er velfundert.

Selv fikk han uttale seg offentlig da han var tiltalt for spionasje, i motsetning til Wikileaks-varsler Bradley Manning, som holdes isolert. Interessant nok har Snowden blitt sammenlignet med nettopp Ellsberg av forskerne som har gravd seg ned i varslersinnet. C. Frederick Alford sier at varslere flest forventer å bli belønnet for det de gjør, at de færreste av dem er forberedt på hvor høy kostnaden vil bli. Det Ellsberg og Snowden har til felles, ifølge Alford, er en strategisk bevissthet. De virker begge fullt klar over at det de gjorde, kunne koste dem friheten i overskuelig fremtid. Og så gjorde de det, likevel. 

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.