De snusfornuftige

Vis meg hvordan du takler røykeloven, og jeg skal si deg hvor du hører hjemme.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Teknikken

sitter ikke helt ennå. Jeg har studert hvordan proffene hiver posen inn i munnen og med en rask bevegelse med tunga, trolig inspirert av fri tilgang på Discovery Channel, smeller porsjonssnusen på plass under leppa.

Alt sammen mens de fortsetter å snakke uberørt om verdenssituasjonen. Ja, ikke at de tar lett på den, slett ikke. Derimot synes det ikke å bekymre dem det minste at overleppa deres har store problemer med å omfavne både vektige argumenter og en snus samtidig. Det er et eller annet med ei leppe som ser ut som den kommer rett fra en overbedøvet rotfylling som virker, vel, mindre troverdig.

Men karslig

er det, selvfølgelig. Derfor er jeg usikker på om kjønnsdimensjonen er tatt med i forarbeidet til den nye røykeloven som trer i kraft på tirsdag. Mange har vært opptatt av at det er en klasselov som særlig rammer kunnskapsløse, ressurssvake og drikkfeldige imbesiller her i landet (ja da, det er lov å si det om røykere), men likestillingsaspektet har vært lite framme i den offentlige debatten. Rundt omkring i de tusen røykerom er det derimot et hett tema, som deler befolkningen like sikkert som svenskegrensa. Er det harry av kvinner å bruke snus? er spørsmålet. Og hvis svaret er ja, som det forbausende ofte er, selv blant unge menn, hva skal kvinner finne på i stedet? Må vi begynne å spille golf?

Jeg skammer meg

selvfølgelig over å være opptatt av slike trivialiteter når verden er i en situasjon og Märtha går i gule sko, men jeg er ikke alene om å føle uro. Jeg føler meg til og med litt paranoid. Er det tilfeldig at Dagfinn Høybråten innfører røykeloven på bursdagen min? Neppe. Men takknemlig er jeg i all hemmelighet og moren min i all offentlighet. Han redder meg trolig også fra en tidlig sosial død, ettersom den private røykeloven for lengst synes innført.

Røykeloven er som et plaster. Trikset er å rive det av fort og brutalt i stedet for å drive seigpining. Og så erstatte sigaretten med et nytt plaster.

Likevel er det som sagt en viss merkbar uro på tidenes siste offisielle røykelovdag. Det kan være nikotinen som forlater barveggene og siver som den stinkende eksosen fra en russiskfylt Lada ut i gatene. Eller det kan være angsten for det fullkomne. Den skal aldri undervurderes i et land hvor ungdommen har begynt å bekymre seg for at Europa ler av kronprinsessens jeans og en av tre vil bli TV-stjerner.

Har de vunnet

nå? De snusfornuftige? Å ja, røyking er farlig og plagsomt og en helseøkonomisk katastrofe på bunnlinja, og folk bør holde opp med det der. Men loven kunne aldri blitt innført med den begrunnelsen alene. Det er vissheten om at den tilfredse majoritet av befolkningen synes røykere er noen viljeløse tapere som har gjort loven mulig.

Derfor gjør det heller ikke inntrykk når en seniorforsker i Folkehelsa sparker inn åpne dører på brune kafeer og påpeker det tåkelagte, at røykeloven betyr isolasjon og utestenging fra sosialt samvær for mange ressurssvake og enslige mennesker. Folk som ikke hadde funnet fram til lysløypa i Nordmarka om de hadde blitt forært en GPS på blå resept. Kan de ikke bare slutte? er beskjeden fra flertallet av veltilpassede borgere som knapt har satt sine bein utenfor røykfri sone. Hvorfor spiser de ikke kake?

Røyken vil forsvinne

, men røykerne består. I en eller annen form. De ressurssterke konverterer til snus, eller opponerer i jeans på røde løpere. De sender til og med Høybråten en stille takk. Til høsten skal de selge leiligheten, og gud vet at tusenlappene suser av gårde, som deLillos synger, når røyklukta river kjøperne i nesa. Men hvor de andre skal gå, vet ingen. Ingen vet hvor de andre går uansett, så hvorfor bry seg?

Selv om jeg innerst inne er fornøyd med forbud mot selvdestruksjon, er jeg usikker på dette med snus. Er det estetisk forsvarlig å endre ansiktets kontur uten profesjonell plastisk kirurgisk hjelp? Og hva gjør man når man føler behover for å slenge med leppa?

Rent personlig føles røykeloven som et nederlag. Jeg lærte aldri å rulle rullings. Nå er det for seint.