POLITISK ENGASJERT:  Til tross for at det iranske Vokterrådet og den åndelige lederen Ali Khamanei bestemmer ekstremt mye i Iran, går befolkningen likevel til valg, i håp om politiske endringer. Her står iranske kvinner og venter på å stemme i Aradan (fødestedet til nåværende president Mahmoud Ahmadinejad) i parlamentsvalget i fjor. Foto: Fred Dufour/Afp/Scanpix
POLITISK ENGASJERT: Til tross for at det iranske Vokterrådet og den åndelige lederen Ali Khamanei bestemmer ekstremt mye i Iran, går befolkningen likevel til valg, i håp om politiske endringer. Her står iranske kvinner og venter på å stemme i Aradan (fødestedet til nåværende president Mahmoud Ahmadinejad) i parlamentsvalget i fjor. Foto: Fred Dufour/Afp/ScanpixVis mer

«De som har makta i Iran, stiller ikke til valg»

Om tre måneder går iranerne til valg. Men har de noe å si?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): I dag ble det klart at Irans tidligere president, Mohammad Khatami, har trukket sitt kandidatur til presidentvalget i landet i juni. Grunnen er at han ikke vil splitte reformbevegelsen.

- Khatami trakk seg for å hindre splittelse av reformfløyen. Han ønsker å styrke reformbevegelsen for å få fjernet president Mahmoud Ahmadinejad, sier en av Khatamis støttespillere ifølge NTB.

Valg uten mening?

Den 12. juni i år går iranske velgere til valgurnene for å velge presidenten for de neste fire årene. Men er det noen vits i å gjøre det? Iran-eksperter er uenige.

- Jeg har ingen preferanser blant presidentkandidatene. I stedet for å fokusere på hvem som blir president, mener jeg verden må se på på politikken. De som egentlig styrer Iran sitter uansett ikke på valg, sier norsk-iraneren, hjerneforskeren og menneskerettighets-aktivisten Mahmood Amiry-Moghaddam til Dagbladet.no.

På universitetet i Oslo sitter Yadullah Shahibzadeh og forsker på Iran:

- Et sted mellom 50 og 60 prosent av iranerne har deltatt i valget de siste gangene. Det betyr jo at valget er med på å påvirke deres liv, både materielt, sosialt, kulturelt og politisk, sier Iran-forsker Shahibzadeh til Dagbladet.no.


- Valg gir legitimitet
Den åndelige lederen Ali Khamanei har enorm makt i Iran. Han kan si nei til folk som ønsker å stille som presidentkandidater hvis han ønsker det. Av den grunn mener norsk-iranske Amiry-Moghaddam at presidentvalget ikke har mye å si.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- De styrende sier at Iran har valg og er at det dermed er et demokrati. Men lederne bruker valget som et middel for legitimitet. Den som blir president vil ikke ha makt til å gjøre noe med dødsstraff for mindreårige, kvinnesituasjonen eller atomprogrammet. De spørsmålene som betyr noe, avgjøres av menn som aldri står på valg, sier Amiry-Moghaddam.

Han fortsetter:

FÅR HAN FORTSETTE? Irans nåværende president Mahmoud Ahmadinejad håper å få en presidentperiode til. Men Iran-eksperten Yadullah Shahibzadeh blir ikke overrasket om Ahmadinejad blir en irrelevant utover i valgkampen. Foto: Gregorio Borgia/Ap/Scanpix
FÅR HAN FORTSETTE? Irans nåværende president Mahmoud Ahmadinejad håper å få en presidentperiode til. Men Iran-eksperten Yadullah Shahibzadeh blir ikke overrasket om Ahmadinejad blir en irrelevant utover i valgkampen. Foto: Gregorio Borgia/Ap/Scanpix Vis mer

- Det er regimets behov til enhver tid som bestemmer hvem de lar bli president. Dersom de ønsker en forsoningslinje med Vesten (for å kjøpe mer tid) lar de Khatami komme gjennom, og dersom de satser på fanatiske krefter i Iran og Midtøsten, går de for Ahmadinejad, mener hjerneforskeren og menneskerettighets-aktivisten.

Reell forskjell
Iran-forsker Shahibzadeh mener det er en reell forskjell mellom presidentkandidatene - og at de har mulighet til å påvirke Irans framtid:

- Khatami og andre reformkandidater står for en mer inkluderende politikk enn Ahmadinejad. Han prøver å sette i gang prosesser som får med folk med ulik bakgrunn. Det medførte at Iran fikk lokale valg for første gang, i 1999, sier IKOS-forskeren og fortsetter:

- Med Khatami kom også mange aviser, både nasjonalt og lokalt. I tilleggg oppmuntret han iranere flest til å organisere seg i ikke-statlige organisasjoner, som kvinne- og studentbevegelser.

«Holocaust-myten»
Etter at Khatami i dag trakk seg, er det nå tre presidentkandidater foran valget om tre måneder. De konservative har bare en kandidat: Den nåværende presidenten, Mahmoud Ahmadinejad (52). Han er kanskje blitt mest kjent for sine knallharde angrep på staten Israel, som Ahmadinejad ved en rekke anledninger har sagt at må bli «slettet fra kartet», og at holocaust er en «myte».

TRAKK SEG:  Den tidligere iranske presidenten Mohammad Khatami trakk seg i dag som presidentkandidat i Iran. Foto: Caren Firouz/Reuters/Scanpix
TRAKK SEG: Den tidligere iranske presidenten Mohammad Khatami trakk seg i dag som presidentkandidat i Iran. Foto: Caren Firouz/Reuters/Scanpix Vis mer

Ahmadinejad ble født i Garmsar, nær Teheran, og var sønn av en smed. Han har jobbet hardt for Irans atomprogram, som har bekymret både USA og EU. Presidenten blir omtalt som en hardliner og en svært konservativ president, men kom med en erklæring der han sa at han er imot at politiet skal bruke kreftene sine på å stoppe kvinner som ikke har dekket seg nok til.

- Det viser at han er uenig med politiet i denne saken. Men siden politiet fremdeles er ute og stopper kvinner på grunn av kleskoden, betyr at Ahmadinejad ikke har full kontroll over politiet, sier Shahibzadeh.

Presidenten taper

Forskeren tror nåværende president Ahmadinejad kan tape sommerens valg:

- Ved valget for fire år siden, var det de reformvennlige som fikk flest stemmer i den første valgomgangen. Men siden de reformvennlige hadde flere kandidater, ble det til slutt Ahmadinejad som vant andre valgomgang, sier Shahibzadeh og fortsetter:

- De reformvennlige har også nå flere kandidater, og kan tape på det, som sist. Men - det er tre måneder igjen til valget. Nå driver de tre kandidatene valgkamp for at de se hvem som samler inn mest stemmer. Så kan det hende at det blir kandidaten som til slutt stiller, tror Shahibzadeh.

KUNSTNEREN:  Den tidligere iranske statsministeren Mir Hussein Mousavi stiller nå som presidentkandidat i Iran, der han er mer kjent for arkitekt og kunstner enn politiker. Mousavi er mer sosialistisk orientert enn sin reformmotstander Khatami. Foto: Abedin Taherkenareh/Epa/Scanpix
KUNSTNEREN: Den tidligere iranske statsministeren Mir Hussein Mousavi stiller nå som presidentkandidat i Iran, der han er mer kjent for arkitekt og kunstner enn politiker. Mousavi er mer sosialistisk orientert enn sin reformmotstander Khatami. Foto: Abedin Taherkenareh/Epa/Scanpix Vis mer

Og i dag trakk altså mannen mange mente var hovedutfordreren til sittende Ahmadinejad seg, den tidligere reformvillige presidenten Mohammad Khatami. Han var president i Iran fra 1997 til 2005, men på grunn av Irans Vokterråd, fikk ikke Khatami gjennomført de mange reformerne han lovte. Det var mye av årsaken til at han tapte valget mot hardlineren Ahmadinejad i 2005.

Bloggeren Z8toun sier hun stemte på Khatami to ganger, men at hun er skuffet over både Khatami og reformistene generelt: «Så fort de kommer til makta, glemmer de alle slagordene, de gjør alt de kan for å holde på makta og glemmer folket».

Kunstneren
Mousavi
Den tidligere iranske statsministeren Mir Hossein Mousavi stiller som kandidat til presidentvalget den 12. juni. Mousavi, som snakker persisk, engelsk og arabisk, var statsminister under Iran-Irak-krigen i 1980-88. Hans kandidatur kan komme til å splitte velgere som er imot nåværende presidenten Mahmoud Ahmadinejad.

- Mousavi har mye til felles med de reformvennlige og lite til felles med Ahmadinejad. Det er mulgi at Khatami og Mousavi vil klare å kontrollere det politiske klimaet i månedene som kommer. Da kan kanskje Ahmadinajad bli irrelevant, sier Shahibzadeh.

Ifølge Shahibzadeh, er Mousavi mer sosialistisk orientert enn Khatami. Mousavi er maler og arkitekt, og er mer kjent for å være kunstner enn politiker.

- Mousavi har gått ut og sagt at Iran ikke trenger unødvendig konfrontasjon med andre land, som er en indirekte kritikk av Ahmadinejad, sier Shahibzadeh.

UTFORDREREN:  Mehdi Karroubi leder Irans reformparti National Confidence party, og håper nå å bli president i Iran etter sommerens valg. Karroubi er kritisk til det mektige Vokterrådet i Iran. Foto: Atta Kenare/Afp/Scanpix
UTFORDREREN: Mehdi Karroubi leder Irans reformparti National Confidence party, og håper nå å bli president i Iran etter sommerens valg. Karroubi er kritisk til det mektige Vokterrådet i Iran. Foto: Atta Kenare/Afp/Scanpix Vis mer

Talsmann Karroubi
Siste presidentkandidat er Mehdi Karroubi (72), en iransk politiker og religiøs lærd. Han var talsmann for det iranske parlamentet fra 2000 til 2004, og stilte også som presidentkandidat ved forrige valg i 2005. Karroubi er en kritiker av det såkalte Vokterrådet, samtidig som han støtter landets åndelige leder.

Karroubi ser på seg sjøl som en pragmatisk reformist.

USA inviterer Iran
Seinere denne måneden holder Obama-administrasjonen en stor Afghanistan-konferanse. Iran er invitert fordi USA ønsker å inkludere landet i sine Afghanistan-samtaler, skriver The New York Times. I motsetning til eks-president George W. Bush, har Barack Obama flere ganger gitt uttrykk for at han ønsker å være i dialog med Iran.

Samtidig viser Obama-administrasjonen at de vil føre en såkalt gulrot og stokk-politikk mot Iran: USA tilbyr samtaler og samarbeid - samtidig som de er svært kritiske til Irans atomvåpenprogram.

Økt iransk innflytelse
Iran har hatt et presteregime siden den islamske revolusjonen i 1979, da sjahen Mohammed Reza Pahlavi måtte flykte. De siste årene har Irans innflytelse i Midtøsten økt, på grunn av flere faktorer, skriver The New York Times:

• Den amerikanske invasjonen av Irak førte til at Saddam Hussein måtte gå - til fordel for en mer shia-vennlig regjering i Irak.
• Oljeprisen økte i perioden 2001-2008, og medførte ekstrainntekter.
• Irans aggressive utenrikspolitikk, som inkluderer støtte til radikale grupper som Hizbollah i Libanon og Hamas i de palestinske områdene.

Komplisert styresett
Iran har et svært kompleks og uvanlig politisk system som kombinerer elementer av moderne islamsk prestestyre og demokrati. Det handler om et nettverk av ikke-valgte og valgte institusjoner. De ikke-valgte ledes av Irans åndelige leder, ayatollah Ali Khamenei. Han utnevner flere ikke-valgte personer og organer, blant dem seks av medlemmene i det såkalte Vokterrådet

Vokterrådet er et av de mest innflytelsesrike organene i Iran og er kontrollert av aldrende konservative menn. Rådet må godkjenne alle lovforslag fra parlamentet, og kan legge ned veto i alle saker som parlamentet eller presidenten ønsker å gjennomføre.

- Men hvis parlamentet er uenig i Vokterrådets avgjørelse, kan de sende en klage til Expediency Council, som kan overprøve Vokterrådet. Det skjer mange ganger hver parlamentsperiode, sier Iran-kjenner
Shahibzadeh.

De personene som er på velg i Iran, er presidenten og parlamentet. I juni velges presidenten. Han velges for fire år og blir beskrevet som den nest-høyest rankede offisielle i landet i konstitusjonen.

Men - det er den åndelige lederen, ikke presidenten, som kontrollerer Irans væpnede styrker, samt avgjøre sikkerhets-, forsvars- og utenrikspolitiske saker av betydning, skriver BBC.


12. juni går iranerne til valg. Dagbladet.no vil følge Iran i tida framover.

FØLGER IRAN TETT:  Norsk-iraneren Yadullah Shahibzadeh forsker på Iran, og tror nåværende president Mahmoud Ahmadinejad kan tape sommerens valg.  Foto: UiO
FØLGER IRAN TETT: Norsk-iraneren Yadullah Shahibzadeh forsker på Iran, og tror nåværende president Mahmoud Ahmadinejad kan tape sommerens valg. Foto: UiO Vis mer
KRITISK TIL VALG: Hjerneforsker og norsk-iraner Mahmood Amiry-Moghaddam mener at sommerens valg i Iran ikke betyr stort: De som sitter med all makt i Iran blir aldri valgt av folket uansett. Foto: privat
KRITISK TIL VALG: Hjerneforsker og norsk-iraner Mahmood Amiry-Moghaddam mener at sommerens valg i Iran ikke betyr stort: De som sitter med all makt i Iran blir aldri valgt av folket uansett. Foto: privat Vis mer