NAIVT:Professor ved Norges Handelshøyskole, Terje Hansen, sier de er naivt av Høyre å ikke tillate utbytte for de som investerer i private skoler.
Foto: Leif Stang / Dagbladet
NAIVT:Professor ved Norges Handelshøyskole, Terje Hansen, sier de er naivt av Høyre å ikke tillate utbytte for de som investerer i private skoler. Foto: Leif Stang / DagbladetVis mer

- De som investerer i skole, må få ta ut utbytte

Utbyttestans er naivt og tullete av Høyre, sier økonomiprofessor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Økonomiprofessor Terje Hansen mener broilere uten erfaring fra det praktiske liv må stå bak Høyres utbyttebegrensning for privatskoler.

- Det er fullstendig urealistisk å tro at noen vil investere i skoler uten å få avkastning på sine investeringer. Hvis man åpner for etablering av kommersielle skoler, men innfører utbyttesbegrensning, fører det bare til at selskapene må begå ulovligheter for å tjene penger. Det er helt tullete, sier professor ved Norges Handelshøyskole, Terje Hansen, til Dagbladet.

Høyre vil gjeninnføre privatskoleloven, men avviser at de vil innføre den svenske modellen og ikke vil tillate at eierne tar ut utbytte.

Kan omgås - Jeg er for prinsippet om privatskoler. Men jeg er helt mot å innføre utbyttesbegrensning. Hvis kommersielle aktører ikke kan ta ut utbytte, vil de finne andre måter å tjene penger på. Og det finnes haugevis av måter å omgå utbyttesbregrensningen på, sier Hansen.

Aktører som vil satse innenfor skolesektoren, kan for eksempel opprette et eget eiendomsselskap som eier eller leier bygningene. Så kan de sikre overskudd ved å ta skyhøy leiepris. Ifølge Hansen har ikke kommunene og fylkeskommunene et profesjonelt nok apparat til å kontrollere og stoppe en slik framgangsmåte.

Høy lønn og frynsegoder Skoleselskapene kan også opprette egne selskaper som leverer tjenester til skoler og barnehager, og selge videre til skolene med fortjeneste. Det kan for eksempel være selskaper for etter- og videreutdanning av lærere og førskolelærere. Høy lønn og ulike typer frynsegoder kan også være en alternativ måte å ta ut penger på dersom det ikke er lov å ta ut utbytte.

- Å ta merpris ved videresalg av tjenester er ikke lovlig, men det er vanskelig å kontrollere. Det vil alltid være et skjønn hva som er markedspris. For de kreative finnes det mange muligheter for overprising. Ved å ha en utbyttebegrensing legger man opp til et system som kan åpne for å begå ulovligheter.

Ulovligheter Jeg ser ikke logikken. Hvis de pedagogiske resultatene er gode, og søkningen til skolene er stor slik at de blir lønnsomme, kan jeg ikke forstå at ikke de som eier skolene ikke skal kunne få utbytte, men måtte ty til ulovligheter.

- Hvorfor tror du Høyre setter stopp for utbytte?

- Jeg er redd for at det er for mange broilere i partiet som har naive oppfatninger av dette, som ikke har vært ute i det praktiske næringsliv, svarer Hansen.

Betale tilbake - Jeg forholder meg ikke til slike karakteristikker. Høyre beholder dagens regelverk, og går mot at det tas utbytte fra skoler. Hvis noen omgår regelverket, blir de tatt og må betale pengene tilbake, sier Høyre-representant Torbjørn Røe-Isaksen.

Høyre vil likevel gjeninnføre privatskoleloven for åpne for flere typer privatskoler med god kvalitet, ikke bare med et gitt formål.
- Hvis noen søker om å få opprette en skole for yrkesfag eller realfag, er det ikke mulig etter dagens kriterier, sier Røe-Isaksen.

Næringsminister og skoleansvarlig i Ap's sentralstyre Trond Giske er enig med økonomiprofessor Terje Hansen i at det er lite realistisk at private vil investere i skoler uten å få noe igjen. Men i motsetning til Hansen vil Giske ikke ha kommersielle skoler.

Ikke veldedighet - Det er nok lite sannsynlig at private kjeder bygger opp skoler på grunn av veldedighet. Det er jo mange i Høyre som vil at de som investerer i skole, skal kunne ta utbytte, og jeg tror ikke den diskusjonen er over. Jeg tror tvert i mot at det er stor sannsynlighet for at vi får kommersielle skoler med Høyre og Frp i regjering, sier Giske.

Høyre skaper illusjon I likhet med Hansen mener Giske historien viser at utbyttesbegrensning fører til mer eller mindre akseptable måter å ta ut avkastning på. - Halvparten av de skolene som fikk godkjenning i 2005, ble jo tatt for ulike varianter av kreative måter å ta ut penger på. Høyre skaper en illusjon om at det knapt blir noen forandring.
Bent Høie har for eksempel sagt at ingen offentlig skole skal rammes. Men elevene kan jo ikke gå på to skoler samtidig. Vil man opprettholde dagens situasjon, må man opprettholde dagens lovgivning, sier Giske.

Retningsvalg Han mener Høyre nekter å snakke om konsekvensene av sin politikk.
- Gjeninnføring av privatskoleloven vil bety flere private skoler. Det er en konsekvens Høyre ikke kommer unna. Enhver krone til privaskoler må hentes fra kommunale og fylkeskommunale skolebudsjetter. Vi vil bruke pengene på den offentlige skolen. Dette er et politisk retningsvalg.

Dårligere skole Erfaringene fra Serige er soleklare: Privatisering gir ikke bedre skole. Tvert imot går resultatene ned. Finland derimot, som det ofte vises til på grunn av gode resultater i skolen, har ikke har åpnet for privatisering. Private bedrifter kan gå konurs. Det er ulovlig å drive videre for kreditors regning. En skolekonkurs vil være dramatisk for en skole der mange hundre elever ikke får fullført skolegangen, sier Giske.

RETNINGSVALG: Næringsminister Trond Giske tror Høyre og Frp sammen vil innføre kommersielle skoler. Han mener borgerlig skolepolitikk vil tappe den offentlige skolen, og sier valget i høst er et tydelig politisk retningsvalg. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer
BEDRE SKOLE: Høyres Torbjørn Røe Isaksen sier Høyre vil utvide kriteriene for å opprette privatskoler. Foto: Erlend Aas / SCANPIX Vis mer