KLIMAAVTALE: <7b> USAs president Barack Obama møtte i dag den kinesiske presidenten Xi Jinping i Beijing. Kevin Lamarque / Reuters / NTB Scanpix
KLIMAAVTALE: <7b> USAs president Barack Obama møtte i dag den kinesiske presidenten Xi Jinping i Beijing. Kevin Lamarque / Reuters / NTB ScanpixVis mer

De står for nesten halvparten av verdens klimautslipp

Men dagens historiske klimaavtale mellom USA og Kina er bare «en begynnelse».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Klimaavtalen mellom USA og Kina er et stort skritt framover, fastslår lederen for FNs klimapanel, Rajendra Pachauri.

- Dette er en svært oppmuntrende utvikling, og jeg tror resten av verden kommer til å ta lignende skritt, sier Pachauri til NTB.

Den nye avtalen viser at myndighetene i USA og Kina har forstått innholdet i klimaforskningen, mener Pachauri. Han tror enigheten mellom de to stormaktene kan få stor innvirkning på forhandlingene fram mot klimatoppmøtet i Paris neste år.

Mens Kina skal stanse veksten i sine klimautslipp rundt 2030, vil USA kutte sine utslipp med 26-28 prosent fra 2005-nivået innen 2025. Avtalen ble kunngjort av presidentene Barack Obama og Xi Jinping på en felles pressekonferanse i Beijing onsdag.

- Ønsker å gjøre mer Pachauri tror betydningen av enigheten mellom USA og Kina vil bli tydeligere de kommende månedene.

- Åpenbart vil dette påvirke resten av verden, sier lederen for klimapanelet.

Samtidig minner han om at det trengs svært omfattende utslippskutt hvis vi skal kunne regne med å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader. Han beskriver målene til USA og Kina som «en begynnelse».

- Begge landene har sagt at de ønsker å gjøre mer. Så vi får se, sier Pachauri, som onsdag talte på Zerokonferansen i Oslo.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også FNs generalsekretær Ban Ki-moon mener den nye avtalen er et viktig skritt, mens Barack Obama kaller den en historisk milepæl i forholdet mellom USA og Kina.

- Trolig det viktigste noensinne Statsminister Erna Solberg (H) mener avtalen er godt nytt for klimaet og for verden. Samtidig hadde hun håpet at de to stormaktene, som står for nesten halvparten av verdens klimautslipp, hadde gått enda lenger.

- Vi skulle selvfølgelig ha ønsket at Kina hadde startet tidligere. I USA blir utfordringen å få igjennom tiltak, sier Solberg til NTB.

Bellona-leder Frederic Hauge er ikke i tvil om at avtalen er historisk. Trolig er den det viktigste som noensinne har skjedd i den internasjonale kampen mot klimaendringene, mener han.

- Sannsynligvis er dette større enn Kyoto-avtalen. Men det vil ettertiden vise, sier Hauge til NTB.

Fornybar energi At USA og Kina så tydelig viser at de vil være samarbeidspartnere, er svært spennende, mener forskningsleder Guri Bang ved CICERO senter for klimaforskning. Hun minner om at det lenge har vært usikkert om landene ville godta internasjonale utslippsforpliktelser

- Det er et stort skritt videre at vi nå kan forvente at de vil delta og forplikte seg i en ny internasjonal avtale, sier Bang.

USA og Kina har i lang tid kranglet om klimamålene og ment at den andre må bære et større ansvar for å kutte i utslippene.

Kina håper nå at landets CO2-utslipp skal slutte å vokse tidligere enn 2030. I tillegg vil landet øke andelen ikke-fossil energi til 20 prosent, fra 10 prosent i fjor. Dette krever en storstilt utbygging både av atomkraft og fornybar energi.

Motstand i Kongressen Et viktig spørsmål fram mot Paris-toppmøtet blir om enigheten mellom USA og Kina vil få andre land til å sette egne klimamål. EU la fram sine nye mål i forrige måned, noe som også kan påvirke de andre landene i klimaforhandlingene.

Å få gjennomført USAs nye målsetting blir imidlertid utfordrende siden mange av politikerne i Kongressen er sterkt imot nye miljøreguleringer. Hvem som vinner det neste amerikanske presidentvalget, vil også få stor betydning.

Flere miljøorganisasjoner mener likevel at Kina og USA burde gått høyere på banen og lovet større utslippskutt.

- Jeg ønsker meg mer ambisiøse mål fra USA spesielt, som har store muligheter, sa Zero-leder Marius Holm i sin åpningstale på Zerokonferansen. (NTB)