Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

De ureturnerbare:

- De sterkeste blant oss

De får ikke jobbe, har ikke bankkort, fastlege eller eget hjem. Nasim Alimoradi sover på nytt sted hver natt. Lula Tekle (55) har vondt i hjertet: Gunnar Stålsett hjelper henne, og må snart i fengsel for det.

LYSER FOR ANDRE: Lula Tekles største drøm er å få jobbe, men de siste ni åra har hun ikke fått lov til det. I stedet jobber hun mange ganger i uka som frivillig, for å hjelpe andre i vanskelige situasjoner. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
LYSER FOR ANDRE: Lula Tekles største drøm er å få jobbe, men de siste ni åra har hun ikke fått lov til det. I stedet jobber hun mange ganger i uka som frivillig, for å hjelpe andre i vanskelige situasjoner. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Få kjenner Oslos gater bedre enn 55-årige Lula Tekle og Nasim Alimoradi (39). Ikke fordi de er spesielt opptatt av arkitektur eller byutvikling, men fordi de er tvunget til å ha byens uterom som sitt hjem.

OSLO-KJENNER: Lula Tekle (55) har ikke penger til kollektivtrafikk eller taxi og beveger seg mye til fots i hovedstaden. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
OSLO-KJENNER: Lula Tekle (55) har ikke penger til kollektivtrafikk eller taxi og beveger seg mye til fots i hovedstaden. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Fram til 2011 jobbet både Lula og Nasim, de hadde bankkort, og aller viktigst: et eget sted å bo. Men 1. januar 2011 fratok den rødgrønne regjeringen de papirløse tilgang til eget skattekort, og dermed muligheten til å arbeide lovlig.

- Da jeg kom hit, tenkte jeg at jeg var i himmelen. Jeg jobbet med renhold, leide en leilighet på Grünerløkka, og alt var bra, sier Lula Tekle til Dagbladet.

MØTER I RETTEN: Biskop emeritus Gunnar Stålsett (84) møter torsdag i Oslo tingrett, tiltalt for å ha ansatt en ureturnerbar asylsøker. Reporter: Line Fransson. Video: Christian Wehus / Dagbladet Vis mer

Himmelen som brast

Det første du oppdager i møte med Lula og Nasim, er de smilende, snille øynene. Men det tar ikke lang tid før deres forferdelige, vanskelige og uverdige livssituasjon trer fram. Da lurer tårene seg nedover kinnene deres. Og hos hjelperne deres.

- Det har gått ni år siden jeg ble tvunget til å slutte å jobbe. Det er lang tid, sier 55-årige Lula.

REDDE: Lula Tekle er helt avhengig av hjelp fra andre for å overleve. Vennene hjelper henne med glede, men er også redde: - Jeg er afrikaner. Når Stålsett må i fengsel for å hjelpe, blir vi engstelige, sier en venninne. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
REDDE: Lula Tekle er helt avhengig av hjelp fra andre for å overleve. Vennene hjelper henne med glede, men er også redde: - Jeg er afrikaner. Når Stålsett må i fengsel for å hjelpe, blir vi engstelige, sier en venninne. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Hun er blitt Norges mest kjente papirløse kvinne, etter at tidligere biskop Gunnar Stålsett innrømmet å ha gitt henne arbeid siden 2011:

«Det er et samvittighetsspørsmål for meg. Disse menneskene bør ha rett til arbeidstillatelse i Norge. Med mitt syn og min tro har jeg valgt å adlyde gud mer enn den menneskeskapte loven», sier Stålsett og er klar for å gå i fengsel.

- Livet er ikke litt, men veldig vanskelig. Ikke et fast sted å bo, ingen jobb … Jeg er veldig sint, og Norge er ikke et humant sted for meg og de andre i samme situasjon, sier Tekle.

Kan ikke bestemme

Dagbladet har fulgt Tekle og flere andre papirløse den siste tida. Årets desember-måned har vært tung, fylt av regn og mørke for mange nordmenn. Enda dystrere blir den når du ikke har et eget sted å bo, men dag etter dag må spørre venner og bekjente pent om du kan få sove over. En natt. Og kanskje en til. Og enda en?

- Jeg har ikke sovet én eneste natt på samme sted på flere år nå. Det er veldig vanskelig. Livet mitt er i denne sekken, sier Nasim Alimoradi.

En liten, men skinnende ren grå sekk er livet hans. Samt en koffert som får stå hos en venn.

NEKTER Å GI OPP: Nylig var Aster Tewelde og Lula Tekle på Stortinget da SV fremmet et forslag om at ureturnerbare mennesker burde få arbeidstillatelse. Foreløpig er det ikke flertall for dette. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
NEKTER Å GI OPP: Nylig var Aster Tewelde og Lula Tekle på Stortinget da SV fremmet et forslag om at ureturnerbare mennesker burde få arbeidstillatelse. Foreløpig er det ikke flertall for dette. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Min beskjed til politikerne er at det er veldig vanskelig ikke å kunne bestemme over noen ting. Bare å skulle vente på hjelp, sier Tekle.

- Tålmodig og fornøyd

IKKE SÅ GODT SKODD: VInterklær og sko koster penger. Det har man ikke uten jobb, så Lula Tekle går med det hun får tak i. Men uten å klage. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
IKKE SÅ GODT SKODD: VInterklær og sko koster penger. Det har man ikke uten jobb, så Lula Tekle går med det hun får tak i. Men uten å klage. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Hun setter brodder på de litt slitne vinterskoa sine og går ut i vintermørket. Rundt haster folk med store bæreposer i førjulstida. Tekle er mer opptatt av at knærne hennes gjør så mye vondt om dagen. Hun klager ikke, men det hadde nok vært deilig av og til å være litt for seg selv, i et eget krypinn. Uten to journalister på slep.

- Lula er et så fantastisk menneske. Hun er alltid tålmodig og fornøyd. Selv om hun ikke har noe, sier ei venninne.

PÅ STORTINGET: Lula Tekle er på Stortinget for å støtte oppunder SVs forslag om å gi lengeværende ureturnerbare flyktninger rett til midlertidig arbeidstillatelse. Video: Endre Vellene. Reporter: Arnhild Aas Kristiansen Vis mer

Vi er kommet til Kirkens Bymisjons Primærmedisinske verksted på Grønland i Oslo. Her er Lula hver mandag, og jobber som frivillig på den åpne kvinnekafeen. Flere venninner og gode hjelpere har møtt opp denne kvelden, for å fortelle om Lula, som har bodd 19 år av sitt 55-årige liv i Norge.

- Det er lang tid. Hun kunne ha jobbet og kjøpt leilighet. Kanskje også funnet et mannfolk og fått barn. Hun fortjener et liv som alle andre, sier en.

TAKKNEMLIG: Fram til 2011 hadde Lula Tekle jobb og egen leilighet. Men fra januar 2011 ble det ikke lenger lov for papirløse å ha eget skattekort. Da måtte Tekle flyttet ut av leiligheten hun leide, og leve rundt omkring i Oslo på venners nåde. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
TAKKNEMLIG: Fram til 2011 hadde Lula Tekle jobb og egen leilighet. Men fra januar 2011 ble det ikke lenger lov for papirløse å ha eget skattekort. Da måtte Tekle flyttet ut av leiligheten hun leide, og leve rundt omkring i Oslo på venners nåde. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Redde hjelpere

Vennene tør ikke å bli identifisert i avisa: Den tidligere Oslo-biskopen Gunnar Stålsett må kanskje snart i fengsel for å ha hjulpet Lula, så hva med dem?

- Vi er jo afrikanere. Det er klart vi blir redde. Men vi må hjelpe Lula, som går rundt med en liten bag. Og det er det. Det er ikke lett for henne, så jeg er glad for at hun er tålmodig, sier en.

Lula sitter og hører på. Tårene renner nedover kinnet. En annen kvinne ser tårene og klarer ikke å holde all frustrasjonen inne. Hun begynner nærmest å hikste.

- Lula sier hele tida at norske myndigheter nok vil forstå en gang. At det vil ordne seg. Men det har gått så mange år … Alt er så håpløst. Det kan ikke være greit at Lula må ha det sånn i år etter år?

Ei annen venninne tar over:

- Lula er ikke trygg i hjemlandet sitt, så hvor skal hun dra? Vi gjør alt vi kan for å hjelpe, men klarer ikke alltid. Politikerne må skjønne at alle mennesker trenger trygghet, et sted å bo og en jobb. Å klare seg sjøl er det som gir deg verdighet som menneske, sier hun.

HÅPER FORTSATT: Lula Tekle har vært i Norge i 19 år. De siste ni uten å få jobbe, men håpet om at hun igjen skal få gjøre det, lever fortsatt. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
HÅPER FORTSATT: Lula Tekle har vært i Norge i 19 år. De siste ni uten å få jobbe, men håpet om at hun igjen skal få gjøre det, lever fortsatt. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Verdighet

Lula, Aster Tewelde og Nasim Alimoradi og et sted rundt 3000 andre er i Norge uten papirer. De er usynlige i det norske systemet, uten id-papirer, fastlege eller andre rettigheter. Men de kjemper sin kamp. En kamp for eget menneskeverd. For et verdig liv.

HJELP OSS: - Vi er ikke her for å sitte på sofaen. Vi vil bidra til at Norge blir et bedre sted, sier Aster Tewelde, som har vært i Norge i 22 år. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
HJELP OSS: - Vi er ikke her for å sitte på sofaen. Vi vil bidra til at Norge blir et bedre sted, sier Aster Tewelde, som har vært i Norge i 22 år. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Stålsett og Arne Vistes kamp for de papirløse har fått mange til å skjønne at situasjonen for disse menneskene er inhuman og uverdig. De er tvunget til å stå med lua i hånda, mens det eneste de ønsker er å jobbe, sier Trude Hellesø, styremedlem i Mennesker i limbo, og fortsetter:

SITERER KENNEDY: - Ikke tenk hva landet ditt har gjort for deg, men hva du kan gjøre for landet ditt, er Nasim Almoradis motto. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
SITERER KENNEDY: - Ikke tenk hva landet ditt har gjort for deg, men hva du kan gjøre for landet ditt, er Nasim Almoradis motto. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Vår asylpolitikk og vårt samfunn har gjort disse menneskene til tapere, mens de er det helt motsatte: ressurssterke og kloke personer med mye livserfaring og kunnskap som samfunnet trenger.

Mens politikerne diskuterer, gjør Vekle, Tewelde og Alimoradi som de har gjort de siste ni åra: frivillig arbeid for å hjelpe andre. Kirkens Bymisjons lokale Batteriet er et sted de stadig møtes.

- Ingen av oss ønsker å få hjelp av andre, eller få penger fra Nav Vi vil jobbe. Først da kan hodet bli fritt, sier Aster Tewelde til Dagbladet.

Hjertevarme

SETT OSS FRI: Aster Tewelde har vært 22 år i Norge. - En kriminell kan sitte i fengsel i 21 år, så har de sonet straff og er fri. Vi har ikke gjort noe kriminelt, men straffes hver dag, sier Tewelde. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
SETT OSS FRI: Aster Tewelde har vært 22 år i Norge. - En kriminell kan sitte i fengsel i 21 år, så har de sonet straff og er fri. Vi har ikke gjort noe kriminelt, men straffes hver dag, sier Tewelde. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

62-åringen har bodd 22 år i Norge. Fram til 2011 hadde hun to jobber, som igjen gjorde at banken ga henne lån til en leilighet. Den har hun fortsatt, men Tewelde leier ut de to soverommene for å overleve. Sjøl lever hun på sofaen.

- Det som slår meg når jeg er her sammen med Aster og de andre, er at det er her jeg møter mest hjertevarme. Noen har alltid med ting til fellesskapet, som klær, et par kartonger juice eller en pose klementiner. De vil alltid dele og spør alltid hvordan vi har det. Medmenneskelighet på sitt beste, men også et tankekors, sier Hellesø, og fortsetter:

- Her er folk mer opptatt av å gjøre bra for andre i en vanskelig situasjon, enn for seg sjøl. Dette er helt vanlige mennesker som bare ønsker én ting: å jobbe og forsørge seg sjøl. Men de får ikke muligheten.

- De sterkeste

Kurderen Nasim Almoradi (39) sier han er takknemlig for å være i Norge. Her opplever han I hvert fall ikke fysisk tortur og trenger ikke være redd for politiet, slik han var i Iran.

DELER ERFARINGER: 39-årige Nasim Almoradi har hatt tøffe perioder som papirløs. Som frivillig prøver han å dele av sin erfaring, for å gi andre i tøffe situasjoner håp og ny gnist. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
DELER ERFARINGER: 39-årige Nasim Almoradi har hatt tøffe perioder som papirløs. Som frivillig prøver han å dele av sin erfaring, for å gi andre i tøffe situasjoner håp og ny gnist. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Jeg håper vi snart kan få lov til å jobbe. Å leve som vi gjør er tøft, sier han.

Han er frivillig på ulike steder hver eneste dag. På torsdager er han frivillig miljøarbeider på Helsesenteret for papirløse, drevet av Røde Kors og Kirkens Bymisjon.

- Alle som kommer hit er i vanskelige situasjoner, men Nasim og de andre er de sterkeste blant oss, som klarer å overleve, sier Linnea Näsholm, daglig leder på helsesenteret.

HJELPER ANDRE: Nasim Almoradi ordner litt i papirene på Helsesenteret for papirløse. I bakgrunnen sitter sjefen hans, Linnea Näsholm. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
HJELPER ANDRE: Nasim Almoradi ordner litt i papirene på Helsesenteret for papirløse. I bakgrunnen sitter sjefen hans, Linnea Näsholm. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Forbilde

Hun roser Nasim, den frivillige miljøarbeideren: «Du er et forbilde for mange her. Du har ikke lov til å jobbe, men bidrar her og mange andre steder. Folk blir inspirert av deg og melder seg til å bli frivillig», sier hun.

Nasim Almoradi ser rørt ned i bakken og nikker.

- Jeg ønsker å gi folk håp. Så lenge vi puster, lever vi. Vi må bare finne veien, selv når det er vanskelig. Jeg var sjøl veldig svak en periode, og fikk da hjelp av helsesenteret her og venner. Hva jeg gikk gjennom ønsker jeg å formidle til andre, sånn at de også klarer å ta tak i livene sine, sier han.

GJEST: Denne kvelden bor Lula Tekle hos en etiopisk venninne. De sover begge i stua, siden venninnes datter bor i leilighetens ene soverom. Lula har dårlige knær og har vondt for å reise seg fra en madrass som er på golvet, og velger derfor sofaen som seng. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
GJEST: Denne kvelden bor Lula Tekle hos en etiopisk venninne. De sover begge i stua, siden venninnes datter bor i leilighetens ene soverom. Lula har dårlige knær og har vondt for å reise seg fra en madrass som er på golvet, og velger derfor sofaen som seng. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Både Nasim og Lula har nå fortalt de utfordrende livshistoriene sine til ulike medier, politikere og andre. Igjen og igjen. Uten at det har hjulpet.

- Vi håper det skjer denne gangen, for det er ikke humant at vi skal leve slik vi gjør. Jeg har mye vondt i kroppen nå. Det er mye stress i livene våre, sier Lula Tekle.