De sterkeste utfordrerne

Er kaptein Bondevik i stand til å unngå politisk mytteri, når sultne sjørøvere med særinteresser forsøker seg på mannskapet hans?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den borgerlige regjeringen vil oppleve LO uten særlig konfrontasjonslyst ved vårens lønnsoppgjør. Heller ikke gasskraft-saken eller stat-kirke-uroen kommer til å sette krokfot på Bondevik.

Sentrumsskuta seiler ganske trygt hvis den klarer å styre yrkesgruppene som mener seg mest akterutseilt, tror eksperter Dagbladet har snakket med. En rundspørring den siste uka blant en rekke politiske rådgivere, samt nøkkelpersoner ved universitetene, i det religiøse landskapet, miljøbevegelsen og fagorganisasjonene, viser stor tro på kaptein Bondeviks manøvreringskunst. Spørsmålet er om han er i stand til å unngå politisk mytteri når sultne sjørøvere med særinteresser forsøker seg på mannskapet hans.

FAGBEVEGELSEN

Alt tyder på ei fortsatt moderat linje i LO selv etter utspill om økning av sjefslønningene. Bondevik får neppe større vanskeligheter med LO enn Jagland fikk. Spenningen består i om medlemmene i landsorganisasjonen bestemmer seg for forbundsvise oppgjør. Da har ledelsen på Youngstorget mindre styring. Men sentralt i LO tror få på langvarige streiker også om lønnsopgjøret ikke blir samordnet.

Lærerne og sykepleierne er mer beredt til å stå på krava enn noen gang. Begge yrkesgrupper føler seg tråkket på og hevder at lønna ikke står i forhold til innsats eller arbeidets viktighet. Stadig færre sykepleiere og lærere ser på streik som tabu. Streikefondene deres er store nok til å tåle en langvarig konflikt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stor mulighet for splid i regjeringspartiene hvis lærerne og sykepleierne avfeies, fordi særlig KrF og Venstre tradisjonelt er sterkt representert i omsorgsbransjen.

Bøndene har forhåpninger til landbruksministeren og signalene i regjeringserklæringen. Presset på Senterpartiet kan bli utålelig hvis bønder og småbrukere ikke får langt mer å rutte med etter jordbruksoppgjøret. Da kan fredningen fort være over.

Prestene håper at deres tur er kommet, men så langt uttrykker Presteforeningen dyp skuffelse over sin egen KrF-statsminister fordi lite tyder på at han vil gi prestene et etterlengtet økonomisk løft.

For i kirken er tålmodigheten oppbrukt. Prestene flykter til privat næringsliv for å kunne betjene studielån og forsørge familien. Et opprør blant vanligvis lojale prester er kanskje noe av det vanskeligste å takle for Kjells Angels.

NÆRINGSLIVET

Som Venstre-leder interesserte Lars Sponheim seg mye for småbedriftenes eksistensmuligheter. Som næringsminister får han trolig mye trøbbel dersom ikke næringsmeldingen gir resultater for små- og mellomstore selskaper. Trolig utgjør misfornøyde småbedrifter i distriktene en større trussel for regjeringen enn NHO. Selv om Karl Glad har mer sans for Arbeiderpartiets stø-kurs-parole enn KrFs bebudete verdikamp mot grådighetskulturen.

MILJØAKTIVISTENE

Natur og Ungdom gikk i bresjen for å samle hundre tusen nordmenn til skriftlig protest mot energisatsingen i Øygarden. Gasskraftmotstanderne mener at statsministeren kan stanse utbyggingen på Vestlandet uten å ta saken til Stortinget, men selv etableringen av et gasskraftverk eller to sprenger neppe regjeringen.

KIRKEN

Minefeltet for regjeringen er statskirkeordningen, i særdeleshet spørsmålet om retten til å ansette og avsette. Foreløpig har kirkeminister Jon Lilletun vist stor tålmodighet med Børre Knutsen og co. Selv i de toneangivende religiøse miljøene er det få som tror at Kristelig Folkeparti og Bondevik-regjeringen vil tape på å markere seg i forhold til kompromissløse utbrytere.