De stillferdige ran

Nok et trygdeoppgjør er sluttført. Staten og pensjonistorganisasjonene ble før helga enige om en ramme på 4,2 prosent. Det er riktignok 0,6 prosent mindre enn lønnsoppgjørene i offentlig og privat sektor. Men det føyer seg pent inn i rekken av stillferdige ran siden folketrygden ble opprettet i 1967.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sosialøkonomer vil ta avstand fra ethvert ransbegrep. Uten justeringer av folketrygdens opprinnelige byggverk ville det rast sammen når de tallrike etterkrigskullene legger seg på taket som tunge snøfonner fra 2010 og utover. Finansdepartementets folk så at det hele ville bli for kostbart om man lot folketrygdens grunnbeløp følge lønnsutviklingen slavisk. Derfor måtte man gjøre visse grep i god tid. Man kan omskrive et gammelt ordtak for å forklare fremadskuende myndigheters strategi: «Det du ikke vet, har du ikke vondt av før du vet det. Og da er det for seint.» De årlige ostehøvelkuttene som er gjort, dels gjennom trygdeoppgjørene, dels gjennom endringer i regelverket, har først og fremst gått ut over folk som ennå har vært yrkesaktive. Og de har verken vært interessert i eller forstått hva som har skjedd med formelen som bestemmer deres pensjon en gang i framtida. Pensjonistenes egne organisasjoner, som deltar i trygdeoppgjørene, har fått sukret pillen i form av ulike kompensasjoner og særtillegg. Dermed har politikerne oppnådd milliardinnsparinger uten ramaskrik.

  • Både politikere, forskere, forsikringsbransje og pensjonistorganisasjoner er enige om at det har skjedd en systematisk «underregulering» av folketrygdens grunnbeløp (G) i forhold til lønnsutviklingen opp gjennom årene. Hva dette utgjør i kroner og øre er det imidlertid uenighet om. Norsk Pensjonistforbund har regnet ut at pensjonistene siden 1975 er snytt for 366 milliarder kroner. Denne beregningsmåten protesterer statsråd og embetsverk i Sosialdepartementet heftig mot, men innrømmer i et brev til organisasjonen at veksten i pensjonene «gjennomgående har vært noe lavere enn lønnsveksten i perioden 1967-1997».
  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon har tabeller som viser at grunnbeløpet skulle - om det var blitt indeksregulert fra 1967 - vært 14000{ndash}15000 kroner høyere enn de 49090 kroner det vitterlig utgjør. Det ville betydd at staten hadde hatt godt over 30 milliarder kroner mer i årlige utgifter til pensjonister av ulike slag enn det man faktisk har. Forsker Dennis Fredriksen i Statistisk sentralbyrå har beregnet at pensjonistenes relative tap bare er åtte milliarder kroner årlig, siden politikerne blant annet har økt særtillegget til minstepensjonistene.
  • I 1990 vedtok Stortinget to endringer i pensjonssystemet med stor betydning for framtidige pensjonistkull. Beregningsprosenten for pensjonene ble redusert fra 45 til 42. Dessuten strammet man til opptjeningen av pensjonspoeng for inntekter over 6 G. Det betydde i praksis at man senket taket for maksimal ytelse fra folketrygden. Bakgrunnen for endringene var bekymring for forventet vekst i pensjonsutgiftene på lang sikt. Men endringene påvirket ikke dem som da var pensjonister. Og de påvirket i liten grad dem som hadde tjenestepensjon i tillegg til folketrygden. De får nemlig sin pensjon bestemt til to tredjedeler av sluttlønnen, uavhengig av grunnbeløpets størrelse. Politikerne som vedtok endringene var ansvarlige samfunnsøkonomer, men ville selv ikke bli berørt av endringene som enkeltpersoner. I sosialkomiteen den gang satt blant andre Anne Enger Lahnstein (Sp), Annelise Høegh (H) og Terje Granerud (Ap). De var unge, alle rundt førti, selv omfattet av et pensjonssystem som ikke ble påvirket av endringene. Men framfor alt så de nok nødvendigheten av å gjøre noe.
  • Det er en allmenn oppfatning at ingen skjønner noen ting av dagens pensjonssystem. Denne ugjennomtrengeligheten har gjort det mulig for politikere å gjøre endringer i fellesskap uten nevneverdige protester. Man kan nesten få mistanke om at politikerne ikke har ønsket å være for gode pedagoger på dette området. Det ville neppe vært mulig å ta så store beløp fra folk i form av økte skatter. Men det hadde vært ærligere.

stein.aabo@dagbladet.no