GISSEL: Onsdag kveld ble det publisert et bilde av norske Ole Johan Grimsgaard-Ofstad (48) i en ny utgave av magasinet Dabiq som er et talerør for IS-propaganda.

Senere samme kveld bekreftet statsminister Erna Solberg at en nordmann er tatt til fange i Syria, og at «alt tyder på at det er IS som står bak». Ifølge Aftenposten ble nordmannen tatt til fange av en annen opprørsgruppe, før han senere havnet i IS' varetekt. Foto: Privat
GISSEL: Onsdag kveld ble det publisert et bilde av norske Ole Johan Grimsgaard-Ofstad (48) i en ny utgave av magasinet Dabiq som er et talerør for IS-propaganda. Senere samme kveld bekreftet statsminister Erna Solberg at en nordmann er tatt til fange i Syria, og at «alt tyder på at det er IS som står bak». Ifølge Aftenposten ble nordmannen tatt til fange av en annen opprørsgruppe, før han senere havnet i IS' varetekt. Foto: PrivatVis mer

De store nasjonene sier de ikke betaler løsepenger til terrorister, men det løftet er det ikke alle som holder

Norske Ole Johan holdes som gissel i Syria.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Onsdag kveld ble det publisert et bilde av norske Ole Johan Grimsgaard-Ofstad (48) i en ny utgave av magasinet Dabiq som er et talerør for IS-propaganda.

Senere samme kveld bekreftet statsminister Erna Solberg at en nordmann er tatt til fange i Syria, og at «alt tyder på at det er IS som står bak». Ifølge Aftenposten ble nordmannen tatt til fange av en annen opprørsgruppe, før han senere havnet i IS' varetekt.

Hun gjorde det samtidig klart at det ikke vil være aktuelt for Norge å betale løsepenger da dette ville øke risikoen for andre norske borgere.

- Vi kan og vil ikke la oss presse til å betale løsepenger, sier statsministeren.

Dermed legger Norge seg på en linje som er tilsvarende den blant annet USA opererer med.

Les også om historien til IS (skrevet i juni)

Betaler ikke I en uttalelse fra David Cohen, en ekspert på finansiering av terrorgrupper i USAs finansdepartement, heter det at det bare vil starte en ond sirkel. Noe som bygger opp om resonnementet til Solberg.

- Å betale løsepenger leder til nye kidnappinger i framtiden, og framtidige kidnappinger til mer løsepenger. Det bygger opp terrororganisasjonenes evne til å utføre nye angrep, sier han.

The Economist skriver at dette stort sett har vært standpunktet til USA etter at grupperinger begynte å kreve løsepenger for amerikanske gisler, og siterer blant annet tidligere presidenter Jimmy Carter og George W. Bush:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vårt standpunkt er klart. USA gir ikke etter for utpressing, sa Carter i 1980 etter at en revolusjonær gruppe tok 52 amerikanere som gisler.

- Vi betaler ikke løsepenger for noen gisler, sa Bush i 2002, men landet er likevel ikke fremmed for å forhandle med terrorister.

Bowe Bergdahl er et eksempel dette, da han i juni ble sluppet fri fra Taliban etter fem år i fangenskap fordi amerikanske myndigheter gikk med på å utveksle ham med fem Guantanamo-fanger.

Dette gjorde at president Barack Obama mottok kraftig kritikk for å samarbeide med terrorister. Flere hevdet også at Obama brøt loven da han løslot fangene fra Guantanamo uten å varsle Kongressen. 

Store summer The Economist trekker også fram at det er et felles standpunkt blant alle G8-landene - at man ikke skal gi etter for krav fra gisseltakere. Men at det ikke bestandig er slik at dette løftet holdes.

Ifølge en New York Times-artikkel fra juli i fjor har både Spania, Frankrike, Italia og Tyskland betalt løsepenger for sine statsborgere. Summer som skal utgjøre så mye som 165 millioner dollar, eller 1,36 milliarder norske kroner etter dagens kurs, siden 2008.

Dermed blir statsborgere fra landene som har en historie med å utbetale slike summer langt mer attraktive mål for bortføringer. Avisa skriver også at av de 53 personene som hadde blitt tatt til fange av al-Qaida fra 2008 til 2014, var bare tre amerikanske. Langt flere var fra europeiske land.

James Foley De siste årene har det vært flere høyprofilerte kidnappinger og dertilhørende krav om løsepenger fra IS. En av dem var den amerikanske journalisten James Foley.

Philip Balboni, ansvarlig redaktør og president i GlobalPost, en nettavis Foley arbeidet for, sa at kidnapperne krevde en løsesum fra Foleys familie og GlobalPost på 132,5 millioner dollar, altså rundt 850 millioner norske kroner. 

Han ville ikke gå nærmere inn på hvordan de svarte på dette kravet, men sier at all kommunikasjon ble delt med de aktuelle myndighetene.

Ifølge New York Times skal kravet om løsepenger ha vært rettet mot amerikanske myndigheter.

Foley ble henrettet i august i fjor.

Japanske gisler Det samme skjedde med to japanske gisler i januar i år.

Terroristene ga beskjed om at de ville drepe de to, Kenji Goto og Haruna Yukawa, dersom de ikke fikk utbetalt 200 millioner dollar - noe som utgjør omlag 1,5 milliarder norske kroner.

- Japan vil ikke gi etter for terrorosme, var beskjeden fra Japans statsminister Shinzo Abe. 

Halvannen uke senere var de to japanske gislene henrettet.

- Tungt å ta innover seg På «annonsen» som ble trykket i det ekstremistiske tidsskriftet kunne man lese:

«Til den det måtte gjelde av korsfarere, hedninger og deres allierte, også de som er omtalt som menneskerettsorganisasjoner. Denne norske fangen ble forlatt av sin regjering, som ikke gjorde sitt ytterste for å kjøpe hans frihet. De som vil betale løsepenger for hans løslatelse og overføring kan kontakte følgende nummer.»

Erna Solberg understreket på pressekonferansen onsdag kveld at myndighetene jobber med ett eneste mål for øyet: Å få Ole Johan Grimsgaard-Ofstad hjem.

Statsministeren betegner dette som «en svært krevende sak», som involverer store deler av det politiske Norge, bl.a. blir alle de parlamentariske lederne på Stortinget løpende orientert. I tillegg samarbeider regjeringen med politiet og Forsvaret, samt flere andre land.

Solberg vektlegger den menneskelige belastningen for den bortførte nordmannen og familien hans.

- Det er tungt å ta innover seg belastningen, sier statsministeren.

• Les også om historien til IS (skrevet i juni)