De stygges forbund

En liten landsby i vakre Italia er alle stygge menneskers Mekka.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Landsbyen Piobbico i regionen Marche ved adriaterhavskysten markedsfører seg selv som alle verdens stygge menneskers hovedstad. Den første søndagen i september hvert år avholder byen De stygges festival, der de blant annet deler ut «No Bel-prisen» og velger sin president. Og hvert år vinner samme mann, Telesforo Iacobelli (67), presidentvalget.

Ikke bare fordi han er stygg - han er utstyrt med en liten nese, stikk i strid med det italienske skjønnhetsidealet. Men også fordi han har viet livet sitt til kampen for anerkjennelsen av stygge mennesker i et samfunn som favoriserer de vakre.

- Jeg er overbevist - og andre vil være enige med meg - om at til slutt vil vi være vinnerne, sier Telesforo Iacobelli til BBC.

- Og vet du hvorfor? Fordi vi er ekte, fordi vi er som vi er. Vi er de mennene og kvinnene vi ønsker å være, vi blir vurdert etter hva vi er, ikke etter hva vi ser ut til å være.

Mot diskriminering

Under den stygge presidentens engasjement ligger nemlig en stor porsjon alvor - i kombinasjon med humør og glimt i øyet. Foreningen arbeider mot diskriminering i arbeidslivet og vil gjøre samfunnet oppmersksom på problemene til stygge mennesker. De hjelper også folk som føler at de ikke har utseendet med seg til å tro på seg selv, og noen ganger med å finne en partner.

Nettopp det var utgangspunktet da Iacobelli for 40 år siden vekket til live en forening som hadde røtter tilbake til 1879 i vesle Piobbico, en landsby med 2000 innbyggere. På det tidspunktet hadde byen mange enslige kvinner, som følte at de ikke fant en livsledsager fordi de ikke var vakre nok.

Fra denne spede begynnelsen, har Club de Brutti (De stygges klubb) vokst til den globale Associazione Mondiale dei Brutti, med 20 000 medlemmer på verdensbasis.

Hjelper stygge

Flere av de stygge medlemmene takker begeistret for hjelpen de har fått fra foreningen.

- Klubben hjelper mennesker ved å vise dem at de kan være fysisk stygge, men at de også har andre sterke sider - som er mye viktigere enn å være fysisk vakre, sier et medlem.

En annen forteller at medlemsskapet har endret livet hans i lykkelig retning.

- Før jeg ble medlem var jeg skrekkslagen for å snakke med kvinner. Nå er jeg mindre redd, og jeg har en vidunderlig kone - som faktisk er vakker.

I tråd med sitt motto «Stygghet er en dyd, skjønnhet er slaveri», har De stygges forbund også omtanke for de som er så uheldige å være smellvakre. Faktisk har de hatt fire miss Italia som medlemmer. Ifølge Iacobellis relativt vakre datter Roberta, er det nemlig ikke bare lett å være pen heller.

- Hvis du er virkelig vakker - ikke som meg, jeg er en normal person - kan du få problemer fordi du alltid må bevise at du er smart eller hyggelig, at du er mer enn bare vakker, sier hun.

EN DYD: «Stygghet er en dyd, skjønnhet er slaveri» er mottoet til Club dei Brutti - De stygges forbund.
STYGGMORO: Det går an å kle seg pent selv om man er stygg. På De stygges Festival trekker deltakerne i finstasen.