– De svarte burde være takknemlige for slaveriet

Republikansk politiker er motstander av kollektiv unnskyldning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): New Jersey har vist seg progressiv på flere saksområder i det siste: Den lille delstatens politikere har allerede tillatt partnerskap mellom homofile og avskaffet dødsstraff, som den første delstaten på over 40 år. Nå skal delstatsforsamlingen, der demokratene har flertallet, ta stilling til om staten skal unnskylde slaveriet overfor sine svarte innbyggere, skriver AP.

Men slett ikke alle delstatspolitikerne støtter en slik plan, som, hvis vedtatt, vil gjøre New Jersey til den femte delstaten som offentlig unnskylder det amerikanske slaveriets lidelser. Flere republikanere er motstandere av resolusjonen, og en av dem mener sågar at dagens svarte amerikanere burde takke for slaveriet.

– Hvis slaveriet var prisen dagens amerikaneres forfedre måtte betale for å bli amerikanere, burde man gå ned på knærne hver dag og takke Gud for at en slik pris ble betalt, sier Michael Patrick Carroll.

Sammenlikner med Irland

Carroll, hvis forfedre utvandret til USA fra Irland under hungersnøden mellom 1845 og 1852, som til dels skyldtes likegyldighet fra det britiske styret, påpeker at han ikke bærer nag til britene av den grunn.

– Istedenfor å anklage dagens briter lovpriser jeg deres forfedres grusomhet. Uten den ville jeg kanskje fartet rundt på [den irske øya] Inisfree nå, sier Carroll, som mener demokratene heller burde overveie å unnskylde på vegne av sitt eget parti; historisk var det de og ikke republikanerne som sterkest støttet det amerikanske slaveriet.

– Historie er ikke noe noen kan – eller burde – bli bedt om å unnskylde seg for, sier republikaneren, som får støtte av partifellen Richard Merkt:

– Hvilken nålevende person er skyldig i å holde slaver og således i stand til å unnskylde for forbrytelsen? Og hvilken nålevende person er en tidligere slave og således i stand til å ta imot unnskyldningen? Hvordan er en reell unnskyldning i det hele tatt teoretisk mulig, for ikke å snakke om meningsfull, gitt det lange fraværet av både undertrykker og offer? spør Merkt retorisk.

NEI TIL «NIGGER»: Medlemmer av NAACP (The National Association for the Advancement of Colored People), en av USAs eldste borgerrettighetsorganisasjoner, arrangerer en «begravelse» for ordet «nigger» sist sommer. «Begravelsen» var del av en kampanje for å gjøre slutt på negativ omtale av svarte amerikanere i kulturen og media. Unnskyldningsforslaget i New Jersey omfatter også en beklagelse for dagens rasisme mot etterkommerne av slavene. Foto: BILL PUGLIANO/GETTY IMAGES/AFP/SCANPIX
NEI TIL «NIGGER»: Medlemmer av NAACP (The National Association for the Advancement of Colored People), en av USAs eldste borgerrettighetsorganisasjoner, arrangerer en «begravelse» for ordet «nigger» sist sommer. «Begravelsen» var del av en kampanje for å gjøre slutt på negativ omtale av svarte amerikanere i kulturen og media. Unnskyldningsforslaget i New Jersey omfatter også en beklagelse for dagens rasisme mot etterkommerne av slavene. Foto: BILL PUGLIANO/GETTY IMAGES/AFP/SCANPIX Vis mer

– Gjelden betalt

Partifelle Carroll mener en eventuell moralsk gjeld for lengst er betalt i og med den amerikanske borgerkrigen:

– Gjelden ble mer enn betalt med blodet og lidelsene fra 650 000 drepte eller sårede nordstatssoldater under krigen som ble startet på grunn av slaveriet, sier republikaneren og legger til:

– Ingen som lever i dag, trenger å føle den minste skyld, siden ingen som lever i dag, deltok i uretten.

Sørstatene Alabama, Maryland, Nord-Carolina og Virginia har allerede, i varierende grad, unnskyldt slaveriet. I Georgia, derimot, ble et forslag om unnskyldning stoppet fordi delstatsforsamlingens svarte demokratleder mente en slik unnskyldning på langt nær står i stil til lidelsene forårsaket av slaveriet.

– Ikke mye å be om

William Payne, som sitter i delstatsforsamlingen for demokratene og støtter en kollektiv unnskyldning, peker på at hvis delstater som støttet slaveriet, kan utstede en unnskyldning, burde dette ikke minst gjelde for en nordstat som New Jersey.

– Dette er ikke for mye å be om fra New Jersey. Alt det bes om fra statens side, er de enkle ordene «Vi beklager», sier Payne, som tror en unnskyldning vil hjelpe for delstatens svarte, som utgjør 14,5 prosent av befolkningen på 8,7 millioner.

– Slaveriet var en ond og skamfull praksis, og New Jersey burde uttrykke anger for sitt engasjement i fortida.

New Jersey hadde en av de største slavebefolkningene i Nordstatene og var den siste av dem som avskaffet slaveriet, i 1846. Det var dessuten lovlig å levere tilbake rømte slaver til sine eiere.

«Den dypeste beklagelse»

Den foreslåtte ordlyden i unnskyldningen uttrykker «(…) den dypeste beklagelse for statens rolle i slaveri og unnskylder uretten som ble påført av slaveriet og dets følger i USA».

Det blir også unnskyldt for uretten som blir begått mot dagens Jersey-borgere av afrikansk avstamning – i form av åpenbar rasisme samt den mer skjulte hverdagsrasismen, som for eksempel å bli urettmessig stoppet i trafikkontroll eller ikke få skoleplass og behandling i helsevesenet.

Forlaget skal nå ut på høring og vil eventuelt bli stemt over innen kort tid. Det vil imidlertid ikke bli mulig å føre søksmål på bakgrunn av unnskyldningen, skulle forlaget bli vedtatt.

STUET SAMMEN SOM KVEG: Plansje som viser hvordan flere hundre slaver ble stuet sammen som dyr under overfarten fra Afrika til Amerika.
SLAVE OG HERRE: En kvinnelig slave med sin unge mester på fanget, på et bilde fra ca. 1850. Mange kvinnelige slaver fungerte som surrogatmødre for hvite barn som ble opplært til å gi ordre og se på surrogatmoren som personlig eiendom.
MOTSTANDER AV UNNSKYLDNING: Republikaneren Michael Patrick Carroll mener USAs svarte bør takke slaveriet for at de i dag er amerikanere.
SLAVESKIP: En tro kopi av det spanske slaveskipet <a href=http://en.wikipedia.org/wiki/La_Amistad>«La Amistad»</a>, der slaver på vei fra Cuba i 1839 gjorde opprør og krevde å bli hjemført til Afrika. De endte isteden opp i USA, der de ble ansett som gods fra skipet og solgt. Rettssaken som fulgte, skapte stor interesse rundt slavenes rettslige status, og ble sentral for tilhengerne av å avskaffe slaveriet.