De tause voldtektene

- Jeg ville aldri anmeldt voldtekten hvis jeg visste det jeg gjør i dag, sier «Nina», en av de få funksjonshemmede som anmelder seksuelle overgrep.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Konferansesal C i Folkets Hus i Oslo var på det nærmeste fullsatt i formiddag. Tema for dagen: Seksuelle overgrep mot kvinner med funksjonshemning.

Voldtatt på Kielferga

Inn ruller ei lita vever lyshåret jente, for å fortelle om sitt møte med det norske rettsvesenet. «Nina» ble voldtatt på Kielferga av en trailer-sjåfør.

- Mannen var etter meg hele kvelden. Jeg ba ham slutte, men han ga seg ikke, forteller «Nina». Hun våknet av at mannen voldtok henne i køya. Nøkternt og følelsesladd kommer historien om hennes verste mareritt.

- Jeg våknet av at jeg hadde vondt i magen. Jeg fikk sjokk da jeg oppdaget mannen over meg. Til slutt klarte jeg å vri meg bort, og mannen gikk ut av lugaren.

Snufset og gråt

- Jeg klarte ikke fortelle noen om voldtekten. Ingen skulle få vite noe om det, forteller «Nina» mens folk i salen snufser og gråter.

«Nina» er i godt selskap, en overfladisk undersøkelse ved Oslo Politikammer viser at det de siste ti-årene bare er anmeldt to tilfeller mot funksjonshemmede kvinner. Erfaringene viser at det reelle antall voldtekter er minst like høyt som blant andre kvinner.

- Jeg ble overtalt til å anmelde forholdet, men opplevde at legene som undersøkte meg var kunnskapsløse. De kunne ikke forstå hvordan en mann kunne trenge inn i meg uten at jeg våknet, sier «Nina».

Etter tre år med behandling i rettsvesenet kom dommen i forrige uke: Etter først å ha blitt kjent skyldig i byretten, frikjente lagmannsretten trailersjåføren.

- Jeg ville aldri gått gjennom det samme igjen. Jeg vil heller ikke oppfordre andre funksjonshemmede som opplever det samme, om å anmelde det til politiet. 3 år er altfor lang tid, sier «Nina» til Dagbladet :på nettet.

For dårlige dommere

Jon Roger Lund ved Voldsavsnittet på Oslo Politikammer er enig i at belastningen på voldtektsofrene er stor, men mener det er viktig at voldtektene blir anmeldt.

- Hvis rettsapparatet aldri får behandle slike saker, vil de heller aldri få forståelse for problemet, mener Lund. Han mener at dommere og jurister kan for lite om problemet.

Perfekt forbrytelse

Lund mener antall anmeldelser er «forferdelig lavt». Dette gjør at mørketallene er store. Mange av de funksjonshemmede mangler dessuten språk og fysiske forutsetninger for å si ifra om overgrepene. De fleste gjerningsmenn går derfor fri - ingen får noensinne vite om overgrepene.

- Jeg føler meg så utrolig hjelpeløs. Jeg er redd hele tiden, og skal snart flytte til hemmelig adresse, sier «Nina» som tross alt er velsignet med en sterk og klar stemme.