De ti som får det siste ord

LILLESTRØM (Dagbladet): Orderud-juryen skal avsi dom i en sak hver eneste nordmann har en oppfatning om.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BARE LYDEN av fottrinn høres når lagrettens kvinner og menn toger ut av rettssalen. Hele salen har reist seg, og dommerne står rett i svarte kapper når juryen tar sine notater og går. Det er som om lyden fra jurymedlemmenes skritt forplanter seg i stillheten og understreker alvoret i det som nå skal skje. Veronica Orderud føres gråtende ut av salen, hand i hand med ektemannen Per. Begge vet at skjebnen nå er i andres hender, og at de ikke lenger kan gjøre noe fra eller til. Bak dem har advokatene reist seg og strekker seg etter lange stillesittende timer, men heller ikke de kan gjøre annet enn å vente.

12 EDSVORNE kvinner og menn går ut av salen, men bare ti fortsetter inn i rådslagningsrommet for å avgjøre skyldspørsmålet i Norges mest omtalte kriminalsak. Fem kvinner og fem menn, pensjonister, konsulenter, en adjunkt, ei husmor og en begravelsesagent er dommerne som skal svare ja eller nei på spørsmålet om de fire tiltalte har medvirket til drapene i kårboligen på Orderud gård. Førstelagmann Odd Jarl Pedersen kan gi dem veiledning og råd, men dommen må de avsi selv. Det er kanskje derfor han velger ikke å legge føringer for den bevisvurderingen lagretten til slutt må legge til grunn.

DOMMEREN gir sin rettsbelæring uten å bli belærende. Han forklarer hva som juridisk ligger i begrepene medvirkning, objektiv og subjektiv skyld. Han snakker generelt om bevisvurdering, men sier ikke hvilke beviser han mener lagretten skal legge mest vekt på. Han er rettens administrator som snakker til rettens egentlige dommere. Han vet at de vet like mye eller like lite som ham om hva som skjedde forut for drapene på Orderud gård. Og ingen av dem vet hva som egentlig skjedde inne i kårboligen da Kristian og Marie Orderud ble skutt og drept sammen med datteren Anne Orderud Paust.

- JEG VILLE PLUKKET OPP hylser og kuler fra åstedet og sett hvor sporene fører. Jeg ville ta en visitt inn i kårboligen og se om det er resultatet av en planlagt handling, sier dommeren. Han sier gårdstvisten gir grunn til bekymring, men hvilken betydning konflikten om gården og arveforholdene har i saken overlater han til lekfolkene. De kan søke veiledning i advokatenes prosedyrer, men han advarer dem mot å gå seg vill. For det er ikke alle argumenter som fortjener like stor oppmerksomhet. Tvert imot står juryen foran en formidabel sorteringsjobb i arbeidet med å skille ut det vesentlige i saken.

LAGRETTENS MEDLEMMER noterer like ivrig under lagmannens rettsbelæring som under statsadvokatens innledningsforedrag for over ti uker siden. De har notert seg Per og Veronicas forklaringer. De har fått med seg Kristins og Lars påstander om våpen og drapsplanlegging. De har hørt over 100 vitner med til sammen flere hundre forklaringer, og de har hørt ganske mange løgner. De tar det med seg i notatblokker under armen, og trolig også friskt i hukommelsen der de går gjennom salen til rådslagningsrommet.

FEM VANLIGE kvinner og menn er trukket ut av sitt daglige virke for å avsi dom i en sak hver eneste nordmann har en oppfatning om. De skal dømme etter beste evne og etter sin egen overbevisning vel vitende om at hele Norge følger dem når de svarer ja eller nei. Vi vet det vil kreve grundige drøftinger og nøye overveielser, og uansett hva de kommer fram til, vil det kreve mot.