De trodde på Olavs uskyld

STEINFJORD på Senja (Dagbladet): Da de valgte å tro på Olavs uskyld, vendte resten av bygda dem ryggen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Unni Mikalsen er gudmoren til jenta som forklarte seg falsk om Olav Walstad.

Likevel maktet hun ikke å tro på beskyldningene mot mannen.

- Jeg klarte ikke å mane frem et bilde av ham som en brutal voldsmann. Den mannen var aldri i stand til å voldta noen i en tunell, sier hun.
Pedofili-saken smadret samholdet i det vesle fiskeværet på Senja.

Med ett ble langvarig naboskap til bittert fiendskap. De fleste stolte blindt på politiet, den lokale lensmannen og den 12 år gamle jenta. Unni og datteren Siv var blant de ytterst få som mente Olav var uskyldig.

Det har de betalt en høy pris for.

De opplevde det som forsmedelig når gamle venner sluttet å snakke til dem. På landhandelen snudde folk ryggen til Unni. Siv ble beskyldt for å ha mottatt penger for å vitne til Olavs fordel i lagmannsretten.

Vanvidd

Mange i den idylliske Senja-bygda ble grepet av raseri da den 12 år gamle jenta fortalte om det brutale overgrepet. De færreste tok notis av at hun endret historien flere ganger, og rotet med omstendighetene rundt «voldtekten».

Det første tidspunktet hun oppga, var åpenbart feil. Da var Olav på besøk i ei annen bygd. Han hadde alibi. Senere endret jenta dato og klokkeslett, men retten trodde henne.

- Det var et primitivt vanvidd her ute. Folk mistet bakkekontakten og slukte alt rått. Folkevettet ble borte som dugg for sola, ingen stoppet opp og tenkte seg om. Det dreide seg om et korstog, skråsikre mennesker som ikke ante hva sannheten var, sier Unni Mikalsen til Dagbladet.
Olav Walstad var den hjelpsomme, snille og omgjengelige altmuligmannen alle plutselig hatet.

Sky og redd

Tilsynelatende var han godt likt. Men bak Olavs rygg gikk ryktene.

Men både de yngste og eldste barna elsket ham.

- Jeg fløy inn og ut av huset hans da jeg vokste opp. Det var åpent hus, han behøvde ikke lokke oss inn, sier Siv Mikalsen.

- Han satte aldri grenser for oss, vi fikk gjøre som vi ville. Han tok jentene på fanget, strøk oss over hodet, klapset kanskje noen på lårene og rumpa. Men han forgrep seg aldri på noen av oss, sier Siv.
Ungdommen samlet seg hos ham i helgene. De ga ham kjælenavnet «Laffen».

- Det var det eneste stedet vi fikk spille høy musikk, sier Siv, som i dag er blitt 28 år.

Ødelagt

Det var en nedbrutt, nervøs og sky mann som kom tilbake til Steinfjord etter at dommen falt. Han stengte seg fullstendig inne, orket ikke tanken at folk skydde ham som pesten. Han krympet seg når han hørte en bil stanse opp utenfor. Han turde ikke gå på butikken lenger.

- Jeg tror vi var de eneste han stolte på. En dag kom han på uventet besøk. Han fortalte at livet var blitt et sant helvete. Han forlot oss med følgende ord: «Det er siste gang dere ser meg», forteller Unni.

To dager seinere, natta før han skulle inn til soning, tok han sitt eget liv. Selv etter hans død tok folk avstand fra ham. Mange flaggstenger sto nakne da Olav ble stedt til hvile.

VENNENE: - Olav ble offer for et korstog, et følelsesmessig vulkanutbrudd, sier Siv og Unni Mikalsen.