- HAR IKKE GJORT NOE PÅ SYV ÅR: Frp-politiker i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget Kari Kjos (innfelt), er frustrert over at en lovendring for enklere å kunne GPS-merke personer med demens tar lang tid. Illustrasjonsfoto: Colourbox
- HAR IKKE GJORT NOE PÅ SYV ÅR: Frp-politiker i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget Kari Kjos (innfelt), er frustrert over at en lovendring for enklere å kunne GPS-merke personer med demens tar lang tid. Illustrasjonsfoto: ColourboxVis mer

- De tvinges til å sperre folk inne på sykehjem

Frp-politiker refser regjeringa for at ingenting blir gjort med GPS-merking av eldre med demens.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det er bred enighet på Stortinget om at mulighetene for å GPS-merke elder mennesker med demens bør utvides. Likevel har regelverket satt begrensinger for bruken i Norge i lengre tid:

Bare personer som gir samtykke til å bære en GPS-sender kan merkes, dersom personen er under offentlig demensomsorg.

Poenget er å ha oversikt over eldre med demens til enhver tid, slik at pårørende kan finne personer som har gått seg bort eller har vært utsatt for en ulykke.

- Men problemet er at det er svært få som planlegger dette før det er nødvendig. Det er åpenbart et svært vanskelig tema å snakke med et familiemedlem om, før vedkommende begynner å miste grepet, sier Kari Kjos (Frp) til Dagbladet.

Hun sitter i Stortingets helse- og omsorgskomite og er frustrert over at mulighetene for bruk av GPS-sender ikke er større i Norge. Partiet fremmet nylig et forslag om merkingen til Stortinget.

- Skjer ingenting Debatten om GPS-merkingen av eldre med demens har pågått lenge. Det har vært flere tilfeller der eldre med demens har kommet bort fra sine hjem, uten å ha GPS-sender på seg de siste åra. Seinest i dag kom nyheten om at en eldre dame fra Bærum omkom etter at hun forsvant fra bo- og behandlignssenteret hun holdt til på.

- I dag er den en del sykehjem som låser dørene fordi de er engstelige for at noen skal stikke av. Men det er jo heller ikke lov å sperre folk inne, sier Kjos og fortsetter:

- I Danmark har man kommet godt i gang på dette området ved at det er gjort noen prøveprosjekter og deretter tatt en avgjørelse for å innføre dette på nasjonalt plan. Jeg er helt overbevist om at vi ikke kommer skikkelig i gang med dette i Norge, med mindre regjeringen enten bevilger penger eller endrer loven. Det har ikke skjedd noen ting på dette området i Norge de siste syv årene. Det går altfor sakte.

Kjos mener at GPS-merking blir ekstra viktig i framtida ettersom det ventes i eldrebølge i Norge helsepersonellet allerede er på «hæla». Hun understreker likevel at merkingen ikke skal innføres for å kutte i budsjetter eller kutte ned på bemanningen.

- Fikk nytt liv Datatilsynet har tidligere fått kritikk for å sette en stopper for GPS-merkingen, men har siden gått ut og dementert dette. I forbindelse med en rapport om teknologi i omsorgssektoren som ble lagt fram i midten av 2011, gjorde Datatilsynet det klart at de er positive til GPS-merking.

Men for tilfeller der samtykke fra personen som skal merkes er vanskelig, påpeker «personvernombudet» at regelendringer må til - og viser til Danmark.

- En fortgang i dette arbeidet er selvsagt ønskelig. Men det er et etisk dilemma hvis personer ikke har «samtykkekompetanse». Dette spørsmålet må nok utredes noe mer, sier Sonja Sjøli til Dagbladet.

Hun sitter i helse- og omsorgskomiteen for Høyre, og forteller at hun selv har hatt kontakt med folk som har fått «et nytt liv» med ny teknologi.

- Jeg har vært i kontakt med en kvinne som er gift med mann i 60-åra. Han har demens og er en såkalt vandrer. Før visste hun aldri hvor han var, og slet livet av seg. Så fikk hun GPS-merket ham med hans samtykke, og forteller at det har gitt henne et nytt liv. Det har gitt trygghet både for henne og for mannen hennes, sier Sjøli.

Vil ikke gi noe tidspunkt Politisk rådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet, Tord Dale (Ap), stiller seg uforstående til kritikken.

- Dette tok helseministeren initiativ til lenge før Frp fremmet forslaget, så kritikken fra Kjos blir litt flat, sier han til Dagbladet.

- Så hvorfor har det ikke skjedd noe?

- Vi er godt i gang med arbeidet med dette allerede, og direktoratet kommer like over sommeren med utredning av hvilke lovendringer som er nødvendig og eventuelle kostnader det vil innebære. Vi har vært opptatt av dette hele tiden, men det har vært en dreining i oppfatningen av dette i løpet av de siste åra. Det er ikke så lenge siden folk var kritiske til dette.

- Når kan folk forvente større muligheter for GPS-merking?

- Dette er en del av en større plan for folk med demens, der vi også jobber med å bygge ut dagsentertilbudet, eldreboliger og tilbudet til pårørende. En lovendring må først diskuteres i Stortinget før det blir bestemt hva som skal gjøres. Men vi kan ikke stole på GPS-teknologien alene, og det kan ikke bli en erstatter for menneskelig oppfølgning, sier Dale.