De ubesvarte spørsmålene

Før tok en god jurist utgangspunkt i jussens idealer. Nå tar en god advokat utgangspunkt i klientens interesser og ser hvor langt lovens grenser kan presses.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den siste uka har Dagbladet gjennom flere artikler omtalt forhold knyttet til et av Norges mektigste miljøer. Vi står overfor et kompleks som involverer en tidligere Ap-statsråd, Norges viktigste og rikeste industrieier, et av landets mest framgangsrike og innflytelsesrike advokatfirmaer og store pengesummer. Det hele blir en ulekker saus av nettverk, vennetjenester, pengeoverføringer og politikk. Ordet finansakrobatikk kom inn i språket vårt for noen år siden som en merkelapp på finansfolk som kutter svinger og balanserer nær lovens grenser. Det vi ser i denne saken er i beste fall akrobatikk på meget slak line.

At advokatfirmaet BA-HR ser ut til nærmest å gå i døden for sin viktigste klient, Kjell Inge Røkke, er absolutt til å forstå. Røkke er for BA-HR hva oljefondet er for Norge. Firmaet har vokst og blitt stort og betydningsfullt nettopp på grunn av Røkke. Uten ham hadde advokatselskapet sannsynligvis vært middels stort, halvparten så interessant og langt fra så lønnsomt. Det foreligger derfor et klassisk avhengighetsforhold mellom BA-HR og oppdragsgiver Kjell Inge Røkke. Slike bånd kan føre til at selv eller kanskje nettopp stjerneadvokater strekker seg i forhold til klassisk advokatetikk og god forretningsskikk. I et foredrag tidligere Orkla-sjef Jens P. Heyerdahl holdt for noen uker siden i Polyteknisk forening,viste han til et utsagn om at advokatyrket hadde gått fra å være en profesjon til å være business. Eller for å si det på en annen måte: før tok en god jurist utgangspunkt i jussens idealer. Nå tar en god advokat utgangspunkt i klientens interesser og ser hvor langt lovens grenser kan presses. I møte mellom BA-HRs juss og Røkkes økonomiske interesser, er det liten tvil om hvilket perspektiv det jobbes etter.

Fortsatt gjenstår det mange ubesvarte spørsmål. Det er slett ikke et framtredende trekk verken ved Tønne, Røkke eller BA-HR at de legger kortene på bordet for åpenhetens skyld. Derfor gjenstår det mange spørsmål. Hvorfor forsøkte Tønne å skjule at han skyldte Røkke penger? Hvorfor endrer advokatfirmaet BA-HR sine timesatser? Hvordan kan det ha seg at landets fremste advokater skriver et notat hvis innhold de tar delvis avstand fra? Hva er grunnen til at Røkke tilsynelatende betaler advokatene sine timepriser som de færreste har hatt fantasi til å forestille seg? Og hvorfor er det slik at BA-HR brukes som lønningskontor når Røkke skal betale Tønne - hvis man ikke har noe å skjule?