Coronaviruset:

De ubesvarte vaksinespørsmålene

De foreløpige testresultatene fra de ledende coronavaksinene, sier lite om effekt på sykehusinnleggelser, dødelighet og smittsomhet.

VAKSINE: Stadig flere av de ledende coronavaksinene melder om at en vaksine kan være nært forestående. LIkevel er det mye vi ikke vet om effekten av vaksinene på nåværende tidspunkt. ILLUSTRASJONSFOTO: solarseven / Shutterstock / NTB
VAKSINE: Stadig flere av de ledende coronavaksinene melder om at en vaksine kan være nært forestående. LIkevel er det mye vi ikke vet om effekten av vaksinene på nåværende tidspunkt. ILLUSTRASJONSFOTO: solarseven / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I forrige uke kom nyheten om at de foreløpige resultatene fra Pfizer og tyske BioNTechs fase tre-testing av sin coronavaksine viser en effekt på omtrent 90 prosent. Også vaksinekandidaten til Universitetet i Oxford og AstraZeneca har varslet at de kan gi resultater i siste testfase før jul.

Det europeiske smittevernbyrået starter nå godkjenningsprosessen av en tredje coronavaksine.

Det skriver det europeiske legemiddelbyrået EMA i en pressemelding mandag.

Ifølge produsenten Moderna Biotec er opp mot 94,5 prosent effektiv.

I ei tid der store deler av Europa og USA er hardt rammet av en andre bølge, er vaksinenyhetene svært etterlengtet - noe som også kunne merkes på børsene.

Forskere har aldri før klart å utvikle effektive vaksiner mot andre coronavirus. Tross de foreløpige testresultatene, er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål om de mest lovende vaksinene mot coronaviruset som gir covid-19-sykdom i dag.

Enkelte går så langt som å hevde at vi verken kan si noe om de reduserer alvorlig sykdom og dødelighet, eller om de reduserer virusets smittsomhet.

Reduksjon av dødelighet

Det anerkjente medisinske tidsskriftet British Medical Journal (BMJ) er en av dem som peker på det sistnevnte, nemlig at man foreløpig vet svært lite om vaksinekandidatenes effektivitet.

Årsaken er at de pågående forsøksfasene ikke er designet til å gi noe svar på nettopp dette.

LEGE FORKLARER: Lege og doktorgradskandidat Ane Marie Anderson fra Oslo Universitetssykehus svarer på de ulike konspirasjonsteoriene om vaksine som florerer i ulike kanalarer på nettet. Video: Faktisk.no. Reporter: Øystein Tronsli Drabløs. Foto: Dea Hovet Vis mer

I alle de pågående forsøkene hos de ledende vaksinekandidatene som har frigitt kriteriene for forsøkene, er det veldig ulike grupper som er benyttet som forsøkspersoner. I Pfizer og Modernas forsøk, er eksempelvis personer med en positiv coronatest og en mild hoste inkludert i endepunktet av studien. Det samme gjelder AztraZenecas forsøk, i alle fall den som foregår i USA, skriver tidsskriftet.

Årsaken til dette, er det relativt lave antallet av alle coronasmittede som blir alvorlig syke og må legges inn på sykehus. I disse studiene, som naturlig nok involverer et relativt begrenset antall mennesker i coronasammenheng, er sannsynligheten for sykehusinnleggelse dermed lav.

I de endelige effektivitets-analysene, gis analysene gjerne etter omkring 150-160 positive indikasjoner på effekt av vaksinen hva gjelder symptomer på sykdommen, uavhengig av alvorlighetsgraden.

Tal Zaks, medisinsk ansvarlig ved Moderna, forklarte til BMJ at forsøkene ikke har statistisk grunnlag til å konkludere med at vaksinene vil redusere dødsfall forårsaket av covid-19.

- Skulle jeg likt å vite at den motvirker dødelighet? Absolutt, fordi det tror jeg den gjør. Jeg tror bare ikke at dette er mulig å konkludere med innenfor tidsfristen av studien. For mange ville dødd i mellomtida, før vi fikk svaret på det, har Zaks uttalt til tidsskriftet.

VAKSINER: Assisterende helsedirektør Espen Nakstad håper på en mer normal sommer 2021. Reporter: Emilie Rydning / Dagbladet Vis mer

Reduksjon av smittsomhet

Studiene er heller ikke designet til å slå fast betydningen for sykehusinnleggelser eller hvorvidt den vil stanse overføringen av viruset mellom mennesker, skriver BMJ.

(FILES) This file photo taken on April 29, 2020 shows an engineer showing an experimental vaccine for the Covid-19 coronavirus that was tested at the Quality Control Laboratory at the Sinovac Biotech facilities in Beijing. (Photo by Nicolas ASFOURI / AFP) / TO GO WITH STORY virus-pidmie-sant-vaccins-Chine by Ludovic Ehret
(FILES) This file photo taken on April 29, 2020 shows an engineer showing an experimental vaccine for the Covid-19 coronavirus that was tested at the Quality Control Laboratory at the Sinovac Biotech facilities in Beijing. (Photo by Nicolas ASFOURI / AFP) / TO GO WITH STORY virus-pidmie-sant-vaccins-Chine by Ludovic Ehret Vis mer

- Vår studie vil ikke demonstrere forebygging av smittsomhet. For å gjøre det, må man teste folk to ganger i uka over en veldig lang periode og det blir operasjonelt uholdbart, sa Zaks.

Seniorforsker og forskningsgruppeleder ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo, Gunnveig Grødeland, er ekspert på immunsystemer, virus og vaksineutvikling.

Hun sier til Dagbladet at hun ikke er uenig i konklusjonene som trekkes i det medisinske tidsskriftet, men at hun derimot er uenig i betydningen konklusjonene har.

FORSKER: Gunnveig Grødeland, seniorforsker ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo. Foto: UIO
FORSKER: Gunnveig Grødeland, seniorforsker ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo. Foto: UIO Vis mer

- Det første jeg tenkte om denne artikkelen, er at dette er noen som er veldig for såkalte humane challenge-studier, hvor man eksponeres for viruset etter å ha fått vaksinen. Men da er det noen helt andre utfordringer som oppstår, sier Grødeland.

At man ikke kan konkludere sikkert rundt smittsomhet på fase tre-studiene som nå pågår, mener hun egentlig ikke har så mye å si.

- For det første måtte man redusert antallet deltakere i studien betydelig om man skulle følge opp måling av smittsomhet, og dette ville gå på bekostning av muligheten til å vurdere sikkerhet i en større gruppe mennesker. Jeg mener sikkerhetsvurdering er svært viktig, så det er ikke en god idé. For det andre, er asymptomatiske personer så langt vi vet mindre viktige for videre spredning av viruset, sier Grødeland til Dagbladet.

Alle disse fase tre-studiene som nå er i sluttspurten med en vaksinekandidat, er basert på titusenvis av folk som eksponeres naturlig. En av fordelene ved disse studiene, er at de i større grad tar høyde for at folk er forskjellige og derfor gir et godt bilde av hva som vil skje i en større befolkning etter vaksinering, understreker Grødeland.

Varighet

Grødeland understreker også at det er vanlig at man ikke vet mer om faktorer som effekt på sykehusinnleggelser på dette tidspunktet i en vaksineutvikling.

Ved en influensavaksine, forsøker man blant annet å se på statistikken over sykehusinnleggelser i ettertid, men Grødeland sier at dette varierer noe fra land til land.

En annen ting vi ikke vet noe om, er hvor lenge vaksinen gir beskyttelse, forklarer Grødeland til Dagbladet.

- Dataene nå viser at man trenger omkring fire uker på å bygge opp immunitet. Dataene fra Pfizer er hentet fra én til to uker etter dette igjen. Det de foreløpige resultatene her viser, er at vaksinen virker når antistoffnivåene er på topp. Men den viser ikke hvordan disse opprettholdes, eller om beskyttelsen forsvinner etterhvert.

Vaksine-eksperten mener at tross dette, kan man likevel bruke vaksinen til å få kontroll på coronapandemien.

- Med strategisk vaksinering vil man kunne klare å stoppe pandemien selv om ikke vaksinen er effektiv i opptil et år. Det er her viktig å være bevisst på hva man vil oppnå, og når.

KUR: Slik kan vaksinen, som er under utvikling, stoppe coronaviruset. Video fra AP. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. 17.03.2020. Vis mer

Effekt på befolkningsgrupper

Pfizers foreløpige resultat sier heller ingenting om hvor effektiv denne vaksinen er på ulike aldersgrupper.

Grødeland understreker at hun vet at eldre er inkludert i studien, men antar at de nok ble tatt inn på et seinere tidspunkt i studien, og at effekten vil være lavere her.

- Effekten av vaksiner er typisk lavere på den eldre befolkningen. Man skulle gjerne ha visst mer om hva man kunne gjort for å gjøre vaksinasjon mer effektivt for eldre. Dette er en viktig gruppe å beskytte, ikke minst i sammenheng med covid-19.

Grødeland understreker også at forskere ikke har som utgangspunkt at en vaksine skal gi 100 prosent beskyttelse, men at den skal gi bedre beskyttelse enn man hadde i utgangspunktet.

- Jeg mener at Pfizers resultater er svært lovende, og bedre enn jeg forventet, sier Grødeland.

- Mennesker er forskjellige, og vaksiner fungerer ikke alltid i alle personer. Grunnene til dette, er noe det forskes mye på, avslutter hun.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer