VOKTERNE: Livvaktene i PST risikerer livene sine for å sikre norske folkevalgte. I et år har Dagbladet fulgt livvaktene Ellen og Svein Arne på trening og oppdrag i Norge og rundt i verden. Se dokumentaren om livvaktenes hemmelige verden. Video: Øistein Norum Monsen / Dagbladet. Vis mer

Livvaktene

De ukjente angrepene

De risikerer sine liv for å beskytte våre folkevalgte og har vært utsatt for en rekke ukjente angrep. Nå kan Dagbladet gi et unikt innblikk i livvakttjenestens hverdag.

(Dagbladet): Imamenes bønnerop kom flytende med vinden og blandet seg med motorstøyen fra biler som posisjonerte seg for rask avgang. Det var september 2016, og daværende utenriksminister Børge Brende befant seg i fjerde etasje av Palestinas innenriksministerium i Ramallah.

Med seg hadde Brende en livvakt fra PST, som holdt radiokontakt med to kollegaer utenfor det tungt sikrede bygget. Speilbildet av maskinpistoler, skuddsikre vester og kvinner og menn med alvorlige ansikter ble reflektert i skuddsikre ruter på pansrede biler i kortesjen, som sto klar til avgang.

- Det er uroligheter ved grenseovergangen til Israel, så vi holder oss her, sa Svein Arne Åsheim, livvaktlagets teamleder.

Politimannen fra den lille bygda Etne på Vestlandet, sjekket den siste etterretningen og holdt et øye på klokka. Tidsplanen så ut til å ryke.

VOKTET BRENDE: Svein Arne Åsheim ledet laget av livvakter fra PST som reiste med daværende utenriksminister Børge Brende til Vestbredden og Israel i fjor. Over det krypterte sambandet, holdt Åsheim kontakt og informerte sine kollegaer om utviklingen på grenseovergangen mellom de to landene. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
VOKTET BRENDE: Svein Arne Åsheim ledet laget av livvakter fra PST som reiste med daværende utenriksminister Børge Brende til Vestbredden og Israel i fjor. Over det krypterte sambandet, holdt Åsheim kontakt og informerte sine kollegaer om utviklingen på grenseovergangen mellom de to landene. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

Grenseovergangen Al-Jib mellom Israel og Vestbredden, som ofte benyttes når norske politikere reiser i området, var utsatt for en gjeng ungdommer som kastet stein fra en høyde like ved.

Urolighetene ble raskt tatt hånd om, og palestinsk sikkerhetstjeneste ga grønt lys til Åsheim. Kort tid etter kom Børge Brende ut og satte seg inn i den firehjulsdrevne Mercedes Geländewagen. Blålys banet vei for kortesjen, som i høy hastighet beveget seg gjennom byen. Dersom det skulle ha oppstått en hendelse eller en trafikkulykke, var instruksen fra PSTs livvakter at kortesjen skulle fortsette videre. Uansett.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For første gang har Politiets sikkerhetstjeneste tillatt et innblikk i arbeidet til livvaktavsnittet som risikere livene sine for å beskytte politikerne våre. I dokumentarfilmen som er publisert på Dagbladet, har vi fulgt to livvakter gjennom et år, på oppdrag og trening i Norge, Israel, Vestbredden og under FN-uka i New York.

Høy sikkerhetsberedskap

TRAVEL: Utenriksminister Børge Brende gjennomførte en rekke møter med palestinske og israelske styresmakter. Her fotografert ved Betunia på Vestbredden. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
TRAVEL: Utenriksminister Børge Brende gjennomførte en rekke møter med palestinske og israelske styresmakter. Her fotografert ved Betunia på Vestbredden. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

Børge Brende var på rundreise i Israel og Palestina. Et politisk betent område der avisene daglig melder om terroraksjoner, knivstikking, demonstrasjoner og uroligheter. Samtidig trente Israel på en femfrontskrig.

Norges utenriksminister er en av få internasjonale politikere som har kanaler inn til begge parter i Israel/Palestinakonflikten og som leder av giverlandskomiteen var sikkerheten rundt Brende høy da han beveget seg mellom de to landene.

I sin tid som utenriksminister var Brende på utallige turer til Midtøsten og det har ikke alltid gått rolig for seg.

- Da jeg var i Israel for et par år siden, var jeg sammen med daværende utenriksminister Lieberman. Det falt raketter ned like i nærheten av der vi spiste lunsj sammen, og vi måtte evakueres fra restauranten. Det var et par andre hendelser i den forbindelse hvor jeg så at PST fikk det veldig travelt, sier Børge Brende til Dagbladet.

RAKETTANGREP: Utenriksminister Børge Brende møtte sin israelske kollega Avigdor Lieberman i Ashkelon i 2014 og måtte to ganger søke tilflukt fra rakettangrep.
Foto: / Utenriksdepartementet Kristin Enstad / NTB scanpix
RAKETTANGREP: Utenriksminister Børge Brende møtte sin israelske kollega Avigdor Lieberman i Ashkelon i 2014 og måtte to ganger søke tilflukt fra rakettangrep. Foto: / Utenriksdepartementet Kristin Enstad / NTB scanpix Vis mer

- Det sier jo noe om den verden vi lever i med voldelig ekstremisme og terror at det dessverre også har blitt sånn i Norge at hvis man er en profilert politiker, så kan det til tider være nødvendig med den type beskyttelse.

PSTs Stein Sletten hadde ansvaret for sikkerheten da Brende besøkte området i 2014.

- Det var en periode der det ble skutt mange raketter fra Gaza inn i Israel da vi var på besøk med den norske utenriksministeren. Da måtte vi evakuere, men vi hadde planlagt på forhånd i samarbeid med den israelske sikkerhetstjenesten, som bisto oss hvor vi skulle og hvilke planer vi hadde. Det gjorde at vi fikk evakuert ganske hurtig, sier Stein Sletten, som nå jobber som instruktør for livvaktene i PST.

ØVELSE: Stein Sletten (t.v.) er veteran fra angrepet på Serena Hotell i 2008 og jobber i dag som instruktør for PST-livvaktene. Svein Arne Åsheim (t.h.) jobber som teamleder i en av avdelingene i politiet som trener mest. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
ØVELSE: Stein Sletten (t.v.) er veteran fra angrepet på Serena Hotell i 2008 og jobber i dag som instruktør for PST-livvaktene. Svein Arne Åsheim (t.h.) jobber som teamleder i en av avdelingene i politiet som trener mest. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

Reelle trusler

Bak høye gjerder, i en anonym kontorbygning rammet inn av overvåkningskameraer, holder Politiets sikkerhetstjeneste (PST) til. Bygningen rommer også livvakttjenestens hovedkvarter. Som en del av politiets hemmelige tjenester, har avsnittet tilgang på etterretning og mulige trusler mot objektene som skal sikres. Ved hjelp av elektronisk sporing vet PST hvor de såkalte "VIP-ene" oppholder seg til en hver tid. PST overvåker også personer de mener kan utgjøre en fare for norske politikere.

- Det er en god grunn til at vi er satt til å vokte enkelte politikere. De får reelle trusler, og de har såpass høy verdi, så det er viktig at vi er der og sørger for at dette demokratiet vi er satt til å vokte skal fungere også for politikerne, sier Harald Thorp, som leder PSTs livvakter.

LIVVAKTSJEF: Harald Thorp leder PSTs livvakter fra hovedkvarteret i Nydalen i Oslo. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet.
LIVVAKTSJEF: Harald Thorp leder PSTs livvakter fra hovedkvarteret i Nydalen i Oslo. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet. Vis mer

Trusler mot norske politikere er nesten blitt en dagligdags affære og noe PST jobber med kontinuerlig. Alvorlighetsgraden varierer, men enkelte av truslene som framsettes er så alvorlige at det settes inn beskyttende tiltak. Noen får utlevert en alarm som de har med seg, mens andre får beskyttelse døgnet rundt.

Drapstrusler

DRAPSTRUSLER: Dagfinn Høybråten fikk drapstrusler i forbindelse med innføringen av røykeloven i 2004. Det førte til at han fikk døgnvakt av PSTs livakttjeneste. I dag jobber Høybråten som generalsekretær i Nordisk ministerråd i København. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
DRAPSTRUSLER: Dagfinn Høybråten fikk drapstrusler i forbindelse med innføringen av røykeloven i 2004. Det førte til at han fikk døgnvakt av PSTs livakttjeneste. I dag jobber Høybråten som generalsekretær i Nordisk ministerråd i København. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

- Det som skjedde da Olof Palme ble myrdet på åpen gate i 1986, det endret for alltid den nordiske uskylden i forholdet til politikere og politikeres sikkerhet, sier Dagfinn Høybråten, tidligere helseminister og røykelovens ansikt.

Høybråten ble en av de første politikerne i Norge som måtte finne seg i å få livet snudd på hodet av sikkerhetstiltak.

- Det mest alvorlige var truslene om å ta mitt liv og å skade meg, sier Dagfinn Høybråten.

Lista over angrep på politikere som har vært utsatt for attentat med døden til følge, er lang. I nyere tid er drapet på USAs president John F. Kennedy det mest kjente, og de fleste hendelsene har inntruffet utenfor Skandinavia. Slik var det helt fram til midten av 80-tallet.

ÅSTED: Blod og blomster på fortauet i Sveaveien i Stockholm vitner om det brutale drapet på Sveriges statsminister Olof Palme i 1986. Foto: AFP/TT News Agency/Bjorn Elgstrand.
ÅSTED: Blod og blomster på fortauet i Sveaveien i Stockholm vitner om det brutale drapet på Sveriges statsminister Olof Palme i 1986. Foto: AFP/TT News Agency/Bjorn Elgstrand. Vis mer

På samme tid som Høybråten selv ble utsatt for alvorlige trusler, ble Sveriges utenriksminister Anna Lindh stukket ned og drept på et kjøpesenter i Stockholm. I ettertid har drapsmannen uttalt at motivet var hatet mot politikere.

Det er ikke sjelden at norske toppolitikere mottar drapstrusler. I 2004 ble Kjell Mange Bondevik (Krf) den første statsministeren med kontinuerlig døgnvakt fra PST. Sosiale medier er blitt en plattform der trusler ofte framsettes.

Ukjente angrep

Av sikkerhetsmessige årsaker holder PST kortene tett til brystet når det gjelder angrep og forsøk på angrep mot norske politikere, men forteller i dokumentaren «Livvaktene» at tjenesten har vært utsatt for en rekke angrep.

- I Mogadishu i Somalia har vi opplevd beskytninger mot livvaktene flere ganger. Det har vært i bygg som er blitt beskutt, og vi har også opplevd at det har gått av IDE-eksplosiver i nærheten av oss, sier Harald Thorp.

ANGREP: Harald Thorp letter på sløret og forteller at PSTs livvakter har vært utsatt for en rekke angrep. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet.
ANGREP: Harald Thorp letter på sløret og forteller at PSTs livvakter har vært utsatt for en rekke angrep. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet. Vis mer

Livvakttjenesten har også vært i livsfare i Sri Lanka og har opplevd «mer enn spennende situasjoner under borgerkrigen i Libanon».

- Vi har hatt eksplosjoner som har gått av mellom kortesjen og den bilen som gjør en forkontroll foran den. Ingen av disse hendelsene har vært direkte rettet mot oss, men vi er i utgangspunktet på feil sted til feil tid. Hendelsene har stort sett vært uten VIP, men vi opererer jo i disse områdene i en liten periode før myndighetspersonene kommer, sier Thorp.

Den første livvakten

13. mai 1945 returnerte kronprins Olav til Norge, fem dager etter at 2. verdenskrig tok slutt. Sluppen hadde lagt til kai ved Oslo rådhus, og kronprinsen gikk i land. Fotografene fanget det historiske øyeblikket i det han satte føttene på norsk jord for første gang etter den lange krigen.

Det var 15 grader i lufta, og sola lyste ned på tusenvis av nordmenn som ønsket kronprinsen velkommen tilbake med jubelrop og norske flagg langs Rådhuskaia. Symboleffekten var enorm. Statsminister Johan Nygaardsvold var en av mange til stede som ønsket kronprinsen vel hjem.

TILBAKE: Kronprins Olav hadde nettopp gått i land på Honnørbrygga utenfor Rådhuset 13. mai 1945. Sissel (10) og Turi (11) hadde tatt på seg sine fineste kjoler, og klart å komme seg helt
fram til kronprinsen. «Velkommen hjem til Norge!» ropte jentene. Fra forsetet følger livvakten Max Manus nøye med.
Foto: SVERRE HEIBERG
ARKIV spesielle orginaler
TILBAKE: Kronprins Olav hadde nettopp gått i land på Honnørbrygga utenfor Rådhuset 13. mai 1945. Sissel (10) og Turi (11) hadde tatt på seg sine fineste kjoler, og klart å komme seg helt fram til kronprinsen. «Velkommen hjem til Norge!» ropte jentene. Fra forsetet følger livvakten Max Manus nøye med. Foto: SVERRE HEIBERG ARKIV spesielle orginaler Vis mer

Det var fem dager siden tyskerne hadde kapitulert. I Norge var ennå ikke det tyske militæret fullstendig avvæpnet, og det var nazister på frifot i Oslo.

KONGENS LIVVAKT: Max Manus hadde nervene utenpå kroppen da han med årvåkent blikk holdt øye med folkemengden som ønsket kronprins Olav tilbake på norsk jord etter krigen. Foto: Filmavisen.
KONGENS LIVVAKT: Max Manus hadde nervene utenpå kroppen da han med årvåkent blikk holdt øye med folkemengden som ønsket kronprins Olav tilbake på norsk jord etter krigen. Foto: Filmavisen. Vis mer

I forsetet på den åpne bilen som kjørte kronprins Olav gjennom Oslo sentrum, satt Max Manus med en skarpladet maskinpistol og et alvorlig og oppmerksomt blikk. Han var kronprinsens livvakt.

Kameraene som filmet Olavs triumftog opp til Slottet fokuserte på kronprinsen, men i utkanten av bildet satt Manus med nervene utenpå kroppen. I sin selvbiografi skriver Manus at hjemmefrontkarene, som skulle holde vakt langs ruten, sto med ryggen til folkemassen i salutt, med ansiktene vendt fra folkemengde, stående i giv akt mot kronprinsen.

Lettede og lykkelige nordmenn kastet blomster på kronprinsens bil. Hver gang det kom en bukett seilende, tenkte Manus at det kunne være en håndgranat. Granaten han hadde ordre om å kaste seg over for å redde Olav. Kronprinsen ankom Slottet uten hendelser.

FEIL VEI: Hjemmefrontkarene som sto langs ruta kronprins Olav kjørte, sto med ryggen til folkemengden. Tyskerne var ennå ikke fullstendig avvæpnet, og det var nazister på frifot i Oslo. Foto: Filmavisen
FEIL VEI: Hjemmefrontkarene som sto langs ruta kronprins Olav kjørte, sto med ryggen til folkemengden. Tyskerne var ennå ikke fullstendig avvæpnet, og det var nazister på frifot i Oslo. Foto: Filmavisen Vis mer

- Det var aldeles tåpelig. Det var et sjokk å oppleve at hjemmefrontkarene som sto langs med ruten som vakter, de sto i salutt og med ansiktene mot oss. Da kongen kom, kan du banne på at det var annerledes. Da snudde de seg andre veien igjen, skriver Max Manus i sin selvbiografi.

Gunnar «Kjakan» Sønsteby var den som fikk ansvaret for å forme det som kan kalles begynnelsen på den moderne livvakttjenesten.

- Livvakttjenesten gikk da fra å være et forsvarsoppdrag til et oppdrag som gikk til politiet i Oslo. Det er 72 år siden de overtok ansvaret for å vokte kongefamilien, sier Harald Torp.

Modus operand i

POT (Politiets overvåkingstjeneste) får flere livvaktoppdrag seint på 40-tallet ettersom det kommer flere statsleder på besøk til Norge.

POLITIOPPDRAG: POT hadde ansvaret for sikkerheten da Sovjets leder Nikita Khrusjtsjov besøkte i Norge i 1964.
En glad Khrusjtsjov hilste på ansatte under et besøk hos Norsk Hydro på Herøya.
Statsminister Einar Gerhardsen (t.h.).
Foto: NTB / Scanpix
POLITIOPPDRAG: POT hadde ansvaret for sikkerheten da Sovjets leder Nikita Khrusjtsjov besøkte i Norge i 1964. En glad Khrusjtsjov hilste på ansatte under et besøk hos Norsk Hydro på Herøya. Statsminister Einar Gerhardsen (t.h.). Foto: NTB / Scanpix Vis mer

Da Sovjetunionens leder Nikita Khrusjtsjov besøkte Norge i 1964 hadde POT for første gang ansvaret for sikkerhen rundt statsbesøket alene, og gjennom 60-, 70, og 80-tallet økte POTs kapasitet til å gjøre livvaktsoppdrag.

Det er 40 år siden Thor Mathias Bjørnevog fikk jobb i overvåkingstjenesten. Han er en av dem som har vært gjennom POT og senere PSTs forandring og modernisering.

- Det å ha livvakter har vi sett gjennom hele historien. Er man i en utsatt posisjon vil man alltid pådra seg fiender ut fra hvor man står, hva man sier og hva man gjør. I et demokrati som vårt er åpenhet noe av bærebjelken, men likevel er det påkrevet å ha noen som kan trå til når ting skjer, sier veteranen.

VETERAN: Politifolka i POT var både spionjegere og livvakter. I dag er tjenesten spesialisert. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
VETERAN: Politifolka i POT var både spionjegere og livvakter. I dag er tjenesten spesialisert. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

Der livvakttjenesten i dag er topptrent og spesialisert, var arbeidsoppgavene på slutten av 70-tallet mer variert.

- Den gang var det slik at jeg hadde et annet arbeid ved siden som gikk spesifikt på visse terrorgrupper. Når vi hadde statsbesøk som kom fra et av de landene der jeg var spesialist, var det naturlig at jeg tok livvakttjenesten fordi jeg hadde god kunnskap om gruppene og modus operandi, sier Thor Mathias Bjørnevog.

Bjørnevog er i dag pensjonist, men klarer ikke å slippe vanen med å gjøre trusselvurderinger hvor enn han går.

- Det er en gammel vane. Er det noen som følger med på deg? Er det noen som vil ta tak i deg på en eller annen måte, selv om det egentlig bare er tullete? Det er en sånn ting som henger igjen, men det er ikke noe som plager meg, sier Thor Mathias Bjørnevog.

I dag er livvakttjenesten en fulltidsjobb for PSTs politikvinner- og menn.

- På 80- og deler av 90-tallet så hadde folk kanskje en bijobb som livvakt. Det var færre treningstimer og mindre ressurser den gang, sier Harald Thorp.

Trusselendring

BOMBET: Terrorangrepet mot King David hotell i Jerusalem i 1946 ødela deler av hotellet. Foto: AP
BOMBET: Terrorangrepet mot King David hotell i Jerusalem i 1946 ødela deler av hotellet. Foto: AP Vis mer

Gamle svart-hvitt-bilder viser tilfeldig forbipasserende som skrekkslagne løper bort fra en enorm støvsky. Året var 1946 og en kraftig bombe hadde gått av i King David-hotellet i Jerusalem. Palestinske regjeringsansatte og britiske diplomater ble drept i det voldsomme angrepet

70 år seinere sto livvaktsleder Svein Arne Åsheim i lobbyen på King David. Sammen med sin kollega ventet han på utenriksminister Børge Brende, som ville ut på en treningsrunde i Jerusalem. Åsheim var ikledd selvlysende, grønt treningstøy, smilte og lo, men under den røde luggen var øynene årvåkne idet de la ut på løpeturen med Brende.

Livvaktslaget hadde forberedt seg i lang tid på Brendes statsbesøk. Knallharde treningsøkter hvor aktuelle scenarier ble drillet inn over flere dager.

FORBEREDELSER: PST-livvaktene Ellen og Svein Arne Åsheim bodde på King David hotel sammen med utenriksministeren. Her forbereder de seg på å følge Børge Brende Vestbredden. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
FORBEREDELSER: PST-livvaktene Ellen og Svein Arne Åsheim bodde på King David hotel sammen med utenriksministeren. Her forbereder de seg på å følge Børge Brende Vestbredden. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

- Terrorbildet før har vært store bomber som har gjort stor skade. Det vi ser mer og mer, er enkle angrep mot store folkemengder, enten ved bruk av kjøretøy eller ved bruk av stikkvåpen eller skytevåpen. Nå som vi er i Israel hvor de opplever dette ofte, så må vi ha det med i planleggingen at dette her kan skje og at det er viktig å følge med på alle som beveger seg inn mot vår delegasjon, sier Åsheim.

- Det er krevende, og du må scanne folk, prøve å se etter det som er unormalt i folkemengden og prøve å agere på det. Det er kanskje den ene gangen i livet du skal beskytte personen din og det er den gangen du ikke kan feile, sier Svein Arne Aasheim.

Ellen (46) er en av få kvinner i livvakttjenesten og var en av teamet på tre som fulgte Børge Brende til Israel og Vestbredden. Hun har tenkt mye på farene som det spesielle yrket medfører.

- Vi beskytter jo demokratiet. Det er for at vi skal kunne ha politikere som kan si og mene akkurat det de gjør uten at de skal kunne riskikere liv og helse. Vi har ikke råd til at vi ikke skal lykkes med det vi gjør. Vi må lykkes vi. Den dagen det skjer på min vakt så håper jeg at jeg skal klare å gjøre det vi har trent på, sier Ellen, som ikke ønsker å ha etternavnet sitt på trykk av hensyn til sin egen sikkerhet.

- Jeg tenker ikke at jeg skal kaste meg foran kula, men i ytterste konsekvens så er det jo det man gjør, sier Ellen til Dagbladet.