Ukraina har den siste tida gått til flere angrep mot russisk-kontrollerte oljeplattformer i Svartehavet mellom Krim-halvøya og Odesa, melder den britiske militære etterretningen.
Kampene har fått langt mindre oppmerksomhet enn den ukrainske motoffensiven sør og øst i Ukraina, men har bare økt i omfang og antall siden i sommer.
Britisk etterretning melder at både russiske og ukrainske styrker periodevis skal ha okkupert de aktuelle plattformene i ulike perioder.
- Dette kan knyttes til den ukrainske motoffensiven, og Ukrainas ønske om å presse Krim-halvøya og Russland, sier Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole (FHS).
- Svarer med samme mynt
Russland tok kontroll over de aktuelle oljeplattformene mellom Krim-halvøya og Odesa etter okkupasjonen og annekteringen av den ukrainske halvøya i 2014.
Røseth, som også leder Ukraina-programmet ved FHS, mener Ukrainas angrep er en del av en bredere strategi.
- Ukraina svarer Russland med samme mynt, som over lengre tid har angrepet ukrainske økonomiske interesser, sier Røseth.
Største noensinne: «Bekymret»
Da Russland trakk seg fra den såkalte kornavtalen, begynte Vladimir Putins krigsmaskin umiddelbart å slå til mot ukrainske havneanlegg og kornlagre.
Noen av disse angrepene har funnet sted bare noen hundre meter fra Nato-landet Romania, som grenser til Ukraina.
- Det er viktig for Ukraina både å utfordre russiske posisjoner, men også økonomiske interesser. Dette er en utmattelseskrig, som involverer samfunnet på begge sider. Å slå til mot den andres økonomi, påvirker indirekte deres evne til å føre krig, sier etterretningslærer Røseth.
- Zelenskyjs strategi
Etter at de trakk seg fra kornavtalen, begynte Russland også å true handelsskip som skulle anløpe Ukraina. De har bordet minst et lasteskip i internasjonalt farvann, og har uttalt at de forbeholder seg retten til å angripe skip som bryter blokaden.
- Ukraina og Zelenskyj har svart på samme måte. De har uttalt at skip som anløper russiske havner og frakter varer for Russland, som kan brukes militært, kan være gjenstand for ukrainske angrep, sier Røseth.
«Et stort problem»
I august ble en russisk oljetanker ved Krim angrepet av ukrainske sjødroner.
- Dette er en del av Zelenskyjs strategi om å bringe krigen nærmere Russland, og samtidig hevde sin rett i Svartehavet, sier etterretningslæreren.
- Viktig for Ukraina
De ukrainske angrepene har også militær verdi, påpeker både Røseth og oberstløytnant Geir Hågen Karlsen.
- Å ha kontroll på slike plattformer, gir en direkte militær verdi. Man kan utplassere missiler, radarer, overvåkningsutstyr, droner, helikoptre og så videre. Det kan igjen brukes til å gjennomføre angrep mange andre steder, sier Karlsen, hovedlærer ved Stabsskolen ved FHS, til Dagbladet TV.
Vekker oppsikt: Falske
I praksis kan oljeplattformene fungere som hangarskip, påpeker etterretningslærer Røseth.
- Det blir derfor viktig for Ukraina å slå ut disse militariserte oljeplattformene, når de har ambisjoner om å true Krim-halvøya, sier han.
For Russland har det likeledes vært viktig å beholde kontrollen over oljeplattformene.
- Dette har vært defensivt for russiske styrker. Disse plattformene har økt Russlands kontroll over større deler av Svartehavet, sier Røseth.
- Trukket langt unna
Russland har en langt større marine enn Ukraina, men ved hjelp av særlig droner og missiler, har det ukrainske forsvaret likevel klart å legge press på Putins krigsmaskin i Svartehavet.
- Ukraina har få vanlige marinefartøy, men har en del mindre fartøy og maritime droner. Disse har de blant annet brukt i langtrekkende angrep mot russiske marinefartøy, sier oberstløytnant Karlsen.
Det var sjødroner Ukraina brukte for å angripe brua til Krim tidligere i sommer.
Mystiske «kjøpere» fikk fly-visning
- Faren for droneangrep har gjort at den russiske marinen har trukket sine fartøy ganske langt unna. Det er for eksempel ikke lenger noen fare for en landgangsoperasjon på den ukrainske kysten, som man innledningsvis var bekymret for, sier oberstløytnanten.
Dette har også påvirket den russiske marinens evner til å angripe det ukrainske fastlandet.
- De har riktignok langtrekkende missiler de kan avfyre fra større avstander, men de kan ikke lenger stå utenfor kysten å skyte inn mot Ukraina, sier Karlsen.
