Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

De ukule kvinnene

En mulig forklaring på hvorfor norsk film handler mest om unge gutters utfordrende utvikling til menn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BAK ENHVER vellykket mannlig regissør vet vi at det står en sterk kvinne, mens bak enhver vellykket kvinnelig regissør står det et ødelagt liv, ifølge en konservativ britisk filmprodusent. At oppfatningen også finnes i den norske filmbransjen, blir dokumentert i den helt ferske rapporten fra ACNielsen om rekruttering til bransjen. Rapporten er en analytisk studie av bakgrunnen for den skjeve kjønnsfordelingen som er kommet fram i mer kvantitative undersøkelser som «Tallenes tale», der det framgår at fordelingen menn-kvinner jevnt over er 80-20 i ledende funksjoner som filmprodusent, regissør og manusforfatter. Analysen består av dybdeintervjuer med 28 sentrale personer i norsk filmbransje; gamle og unge, kvinner og menn, erfarne og mer uerfarne. Den avbilder en virkelighet som verken er særlig demokratisk eller kunstnerisk produktiv, for å si det mildt.

GUTTER SLÅSS uforholdsmessig mye i de nye norske suksessfilmene. Det gutteuniverset som, tilfeldig eller ikke, dominerer den unge norske filmen akkurat nå, avspeiler kjønnsrekrutteringen i filmbransjen. ACNielsen-rapporten avdekker hvordan etablerte filmfolk selv har «fått et bein innenfor» bransjen og hvordan de i sin tur henter inn sine etterfølgere. Film er som kjent «kunst», og er som sådan styrt av uformelle og ofte udefinerbare utvelgelsesmekanismer. I Norge er den formelle filmutdannelsen ganske ny. De som dominerer det etablerte norske filmmiljøet er ofte rekruttert på tilfeldige premisser. I rapporten kalles det «trappetrinninngang»; de har kjent noen, ringt rundt, jobbet som assistenter, tatt utenlandske skoler eller kurs underveis. De har jobbet seg oppover i systemet til sine nåværende nøkkelposisjoner. Blant de uetablerte kvinnene i bransjen har de fleste derimot skolebakgrunn. Når disse synes det er vanskelig å komme inn i produksjonsmiljøet, skyldes det at graviditet og omsorg for barn vanskelig lar seg kombinere med miljøets krav til døgnet-rundt-jobbing.

IDEENE OM HVA som skal til for å lage god film avslører hvem som har muligheter til å komme seg opp og fram. Den etablerte bransjen preges av et individorientert tankesett. De mener at en kvinne har like stor mulighet som en mann, hvis hun bare jobber hardere, ofrer mer, blir tøffere og mer synlig. Dessverre har kvinners tradisjonelle form og mangel på «guts» en tendens til å ødelegge for dem.Blant de «mindre synlige» kvinnene finnes det naturlig nok mer strukturelle forklaringer på dette. De peker på et system som rekrutterer gjennom private og familiære nettverk, der filmfestivaler, uteliv og bekjentskapers anbefalinger teller. Det er ulike årsaker til at kvinner ikke mestrer slike mekanismer like godt.

KVINNEHISTORIENE tyter fram mellom linjene i den godt anonymiserte rapporten. Kvinner er blitt valgt bort til fordel for menn fordi de ikke er like morsomme å drikke øl med eller ryktes å være for overkjørende, vanskelige og typisk «kvinnete» å jobbe med. Den foretrukne kandidaten er heller «den kule mannen», altså den unge, kule debutanten som man tør satse på fordi han er «sulten» nok og villig til å ofre seg for prosjektet. Dersom slike holdninger virkelig stemmer overens med virkeligheten i filmbransjen, er det naturlig at bare tanken på kvotering utløser en kollektiv hoderysting blant de etablerte. Kvotering er et politisk verktøy som ikke egner seg til å lage kunst med, heter det. Mentorordninger, stipender øremerket kvinner, øvelsesarenaer, ja vel. Men ikke kvotering.

KULTURDEPARTEMENTET har vært pådriver for både rapporten og et likestillingsseminar som ble avholdt i Filmens Hus i går. Også Barne- og likestillingsdepartementet lot seg høre om temaet, representert ved statssekretær Kjell Erik Øye. Det faktum at han er Liv Ullmanns nevø sukret ikke nødvendigvis pillen for filmbransjen da han erklærte seg som varm tilhenger av kvotering fordi: Kvotering hindrer middelmådige menn å putte middelmådige menn foran kompetente kvinner. Glem ikke at menn kvoterer menn!