De unge og rike rømmer landet

Styrtrike unge og ugifte nordmenn rømmer landet for å leve livet. Verdensmetropolene gir bedre kamuflasje enn den norske hovedstaden. Norge blir for pietistisk og tilbyr for få luksusgoder for dem med titalls av millioner på bok.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Flere hundre unge nordmenn fra 30 år og nedover har formuer på millionbeløp, noen har pengebinger innholdende flere hundre millioner kroner. De unge og velbeslåtte kan for det meste ikke takke seg selv for sin rikdom - pengene er i familien.

Utferdstrang

Dagbladet har snakket med flere unge og styrtrike, med løfte om ikke å identifisere dem. Enkelte har flyttet ut av landet, andre tilbringer store deler av året på eksotiske steder i utlandet.

- I motsetning til i Norge, kan man i utlandet velge å leve annerledes hvis man har penger. Tilbudet på varer og tjenester er mye større og man behøver ikke gjemme seg eller være flau fordi man har penger. Forholdene er så store at man ikke blir gjenkjent, og det er behagelig, får vi opplyst fra en av toppene på rikinglisten.
Et større hus i et pent strøk og en litt finere bil enn gjennomsnittet skal være slingringsmonnet her til lands, et fenomen som fører til stadig større utferdstrang for unge mondene rikinger.

- Verdensmetropolene frister, ikke bare fordi de gir anonymitet, men også frihet fra et konformt og kjedelig miljø hjemme, sier Dagbladets kilde.
Selv om de fleste unge rikingene i dag er diskré ønsker selvsagt noen å benytte seg maksimalt av det rommet pengene gir dem. Spenningen ligger i å møte andre jetsettere som har enda mer penger og enda mer utsøkt smak. De norske rikingene er økonomiske mygger i forhold til de flere hundre dollarmilliardærene ute i den store verden. Disse arvingene er mer avslappet til å videreføre familiebedriften og yngle pengene enn foreldre- og besteforeldregenerasjonen som har skapt verdiene - de står heller for forbruket.

Taushetskultur

Arvingene skyr som regel offentlig eksponering. Redaktør i Økonomisk Rapport, Gunnar Stavrum, forklarer tausheten slik:

- Det er norsk tradisjon å unngå publisitet rundt egne midler og ressurser. Dette skyldes mye kulturen som ble utviklet da fordums redere ble lokket hjem med løfte fra politikerne om å la utenlandsformuene være i fred. De beste eksemplene er rederne Anders Jahre, Hilmar Reksten og Fred. Olsen. Implisitt i avtalen lå en sterk anmodning fra politikerne om at rikdommen skulle forvaltes diskré, slik at man unngikk fokus på de gunstige vilkårene. Denne holdningen er rotfestet, sier han.

En annen fordel ved å holde aksjene tett til brystet, er at man slipper Kjell Inge Røkkes skjebne. Først ble han hyllet som en helt i brede lag av befolkningen, så ble hans eksponering av egen rikdom brått vulgær. Nå omtales han i visse kretser som en halvharry oppkomling, og en del som er ham på økonomisk likefot tildeler ham kilevinker så fort de har mulighet.

Rike barn leker best

Det ser ikke ut til å være noen rigide regler for hvem medlemmene av pengefamiliene får gifte seg med.

- De fleste gifter seg nok innenfor sin stand, siden like rike barn leker best. Selv om det finnes noen uskrevne regler, er det nok heller sjelden at antallet kroner teller mer enn kjærligheten. Foreldrene til rike, gifteklare barn kan jo trøste seg med at ekteskapsloven hindrer lukrative skilsmisser, sier Stavrum.
De enorme rikdommene overføres til barna for å sikre deres framtid, gjerne på en slik måte at arveskatt unngås. En rett nedadgående stige med datterselskaper skjuler verdien på arvingenes B-aksjer som en kinesisk eske. Makten i selskapene blir imidlertid nesten alltid igjen hos pater familias, som sitter på de stemmeberettigede A-aksjene.

I 1996 ble det tatt ut 36 milliarder kroner i skattefritt aksjeutbytte i Norge.

RIK PÅ ARV: Celina Midelfart (24) ble med styrtrike Donald Trump på Oscar-fest i New York. Hun har arvet omlag 250 kosmetikk- millioner etter sin far.