De ureturnerbare

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De ureturnerbare asylsøkerne er en stadig utfordring til både myndigheter samtidig som behandlingen av dem er en trussel mot vårt selvbilde som en humanitær stormakt. Det er ikke mye humanitet ved den måten denne gruppen behandles på. De stues sammen på knøttsmå rom og berøves muligheten til å tjene penger. De lever så tett innpå hverandre at enhver mulighet til privatliv fratas dem.

Det er lett å si at de har selv rotet seg opp i den uverdige situasjonen de tilbys. De har søkt lykken i det rike Europa uten å ha dokumenterbart behov for beskyttelse under asylretten og har fått sine søknader avslått. Men når de heller ikke kan returneres, er det systemet og ikke individene som står i veien – hvis de ikke returnerer frivillig. Våre myndigheter kan ikke bryte de forpliktelser vi har bundet oss til internasjonalt.

Så lenge forholdet er slik, bør Norge gi de ureturnerbare menneskeverdige forhold å leve under. Vi registrerer rett nok at det nå blåser kalde vinder over landet i asylpolitikken. Men Norge kan ikke være bekjent av å behandle mennesker som dyr.