De usynliges valg

Det er over 40 millioner «arbeidende fattige» i USA. Dersom de stemmer, kan de felle Bush.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet): Han har solgt aviser til meg i drøyt halvannet år, men aldri spurt hva jeg skal med alle disse papirhaugene hver eneste dag, før nå under primærvalget i delstaten New York.

I samtalen om aviser, journalister og politikk spurte jeg om han skulle stemme den kvelden?

- Nei, da må jeg registrere meg og kan bli innkalt til jurytjeneste. Da mister jeg jobben, sa han.

Han har ikke bare én jobb å risikere, men to. Etter aviskioskskiftet fyller han på varer i et fruktmarked. Likevel holder det ikke til mer enn at familien så vidt befinner seg over den rene fattigdom. En flere dagers tjeneste i jury vil ta knekken på tilværelsen; selv om han har krav på fri fra jobbene, er det vanskelig å håndheve for en som blir betalt pr. dag. Det er nok andre i køen for å få jobb, da får heller registreringen gå fløyten.

- Det er ikke så farlig, jeg tror ikke på noen av politikerne likevel, sier han.

Avisselgeren er en av de mange millionene som jobber og jobber, men som likevel er fattige. Mange av dem stemmer ikke, av flere årsaker. Jurytjeneste er bare en av flere. Likegyldighet og motvilje mot politikk kommer også inn i bildet. En stemmerett som er knyttet til registrering, vil nødvendigvis favorisere middelklassen.

I ÅR ER

de passive og uregistrerte spesielt viktige. I dagens polariserte og uforsonlige politiske klima er det knapt ventet at store velgermasser vil svinge fra Bush til Kerry eller vice versa. Vinnersjanser har den som kan mobilisere flere velgere, kan «få ut stemmene», som det heter. I årets valgkamp er for første gang de arbeidende fattige blitt et tema. Denne forsmådde gruppa er ikke bortskjemt med politisk oppmerksomhet. Den nå utslåtte kandidaten John Edwards grep tak i denne usynlige fliken av den amerikanske virkeligheten og fikk en voldsom respons. Ikke nok til å gi ham nominasjonen, men nok til at temaet lever videre.

Gang på gang gjentok han at det finnes to Amerika, ett for dem som har og ett for dem som ikke har. Han avsluttet alltid talene sine med å erklære seg imot at barn skal gå sultne til sengs og ikke ha nok klær til å holde seg varme. Lett å smile av, men Edwards berørte en streng som dirret av politisk uforløsthet.

John Edwards måtte gi seg, men hadde da fått en imponerende oppslutning, et tegn på at hans fokusering på de usynlige var et riktig politisk instinkt.

DAVID K. SHIPLER

har skrevet boka «The Working Poor. Invisible in America», en rystende beskrivelse av livet fra hånd til munn i gatekjøkkener, klesfabrikker, døgnåpne kiosker og på gårdsbruk. Menneskeskjebner engasjert i den aktiviteten som er mest respektert i amerikansk ideologi: hardt, ærlig arbeid. Men det fører ingensteds hen, og det er ikke nok til å leve av. Selv om du segner om utkjørt hver kveld, er det alltid regninger som ikke er betalt, alltid trusler om å kutte strømmen og telefonen. De dyreste alternativene er de eneste tilgjengelige. Kredittkortgjeld til tosifrete rentebeløp, dyr mat i butikker med utvidet åpningstid og uendelige bøter for å ha parkert for lenge, ikke ha betalt tidsnok eller ikke hentet barn i rett tid. De nedadgående spiralene som vedlikeholder fattigdommen, kjenner ingen grenser.

JOHN KERRY

har reist landet rundt det siste året. Hans medarbeidere forteller at Kerry ble overrasket over den gjennomtrengende følelsen av usikkerhet han møtte overalt. Tvil om jobbmuligheter, helseforsikring og pensjoner. En grunnleggende følelse av utrygghet.

George W. Bush bruker også frykt og usikkerhet i sine TV-reklamer, som startet denne uka, men det dreier seg om redselen for terrorangrep. Presidenten framfører sitt budskap mot et bakteppe av bilder fra 11. september 2001. Poenget er å vise hvem som kan stå for stødig lederskap i ei farlig og krevende tid for nasjonen.

Valgkampen vil vise hvilken uro som er sterkest. Frykten for fremmede terrorister eller innenlandsk utrygghet. Alt avhenger av hvilken usikkerhet som rykker nærmest. Foreløpig synes det som om overlevelse i aviskiosken eller på fruktmarkedet er viktigst. Men George W. Bush har mange måneder på seg.