De utvalgte

Faren er stor for at alle leser det samme i romjula.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DA LARS SAABYE Christensen en gang flyttet et piano opp en trapp, mistet han det ned. Den litt mistemte tonen som unnslapp instrumentet idet det traff underlaget, dirrer i ham ennå. Det er den tonen som fikk han til å skrive. Dette har jeg ikke lest i et intervju, men i en annonse for den siste boka hans «Modellen». Etter at fastprisen på bøker falt, posisjonerer de store bokhandlerkjedene seg med forfattere på reklameboards og helsides annonser i avisene. Men har de som velger ut forfatterne egentlig lest bøkene?

SJANSEN ER STOR for at du i år pakker opp presanger med bøker av Anne B. Ragde, Lars Saabye Christensen, Jo Nesbø, Unni Lindell eller Linn Ullmann. De ligger i store stabler på utstillingsbord i bokhandlerne og er nærmest umulig å komme forbi. De har nedsatt pris og gunstig plassering. Aldri har det massive fokuset på noen få utvalgte forfattere vært større. Bokhandlerkjedene har sluttet å bry seg om gjenkjøpsplikten på de smale bøkene. Som en forlegger sa til meg: Det har tatt av, men det kan ikke fortsette slik. Bokhandlerkjedene blir nødt til å justere kurs. Lesere rundt om i landet er opptatt av bredde, og et godt utvalg.

TYPISK NOK ER er verken Brageprismominerte Marita Fossums ,Forestill deg, eller Olaug Nilssens kritikerroste ,Få meg på for faen, nedsatt i de store kjedene i Oslo, ifølge Aftenposten. Det er kanskje ikke så rart når man kjenner til logikken bak utvelgelsene hos bokhandlerne. For hvordan er egentlig sjansene for en ung forfatter som Olaug Nilssen? De er som en snøballs mulighet i helvete, ifølge en forlagsredaktør. Hvert halvår samles det såkalte bokrådet i Oslo for å finne ut hvilke bøker som skal løftes fram neste sesong. Her møter forlagene fram og presenterer sin liste. Når bokrådet på bakgrunn av dette foretar sine prioriteringene, gjelder først og fremst gode navn. Ikke minst fordi disse antas å nå flest mulig lesere - men også fordi bokrådet ikke har lest bøkene før de velger dem ut til kampanjer. Det er likevel mulig for et og annet nytt navn å snike seg med, og lista kan justeres underveis. - Men er du nynorskforfatter, har du ikke en sjanse, med mindre du heter Are Kalvø eller Frode Grytten. Det hersker fordommer mot nynorskforfattere. De har ikke tro på at de klarer å selge dem, sier redaktøren.

NORSKE BOKHANDLERE HAR solgt rekordmye skjønnlitteratur etter at den nye bokavtalen trådde i kraft. Etter 1. mai har bokhandlene økt omsettingen av skjønnlitteratur med 39 prosent. Ingen kan si at dette ikke er bra. Et lesende folk er et folk i bevegelse, et folk som kanskje utvider sin virkelighetsoppfatning. Men nettopp det at bokhandlerne nå omsetter godt, gir dem også en mulighet til å løfte fram nye spennende forfatterskap. Lars Saabye Christensens litterære tone er fortsatt godt stemt, men det er plass til flere stemmeleier. I beste fall snakker vi om morgendagens bestselgere.

SÅ JEG SIER som Olaug Nilssen: ,Få meg på, for faen,. Gjerne i hovedustillingsvinduet.