De utvalgte

Leker blir mindre kommersielle bare de er dyre nok. Politisk korrekte foreldre ser ikke seg selv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

CURLINGBARNA, trofébarna, forhandlingsbarna og bort- skjemte drittunger. Barn har mange merkelapper. «Små keisere» er tittelen på ei ny bok om barn og forbruk av sosiolog Ivar Frønes og SIFO-forsker Ragnhild Brusdal. Små keisere omsluttes av oppmerksomhet og rikdom. Betegnelsen ble først brukt om enebarna til nyrike foreldre i Beijing. BARNEVOGN ER snart dyrere enn bil. Barnerommene oversvømmes av leker og elektronikk. Luksus- og motemarkedet for de yngste er i vekst. Foreldrene pøser på. Noen år seinere begynner vi å diskutere kommersielt kjøpepress. En femåring kan ikke krysse gata alene. Men hun foretrekker shopping på Zara framfor Cubus, og krever Nintendo DS og pasta til middag. Foreldre er forvirret: Hvordan har det seg at femåringen er blitt en så kresen forbruker? Skaper overfloden ufyselige, hjelpeløse voksne? For å unnskylde et maksimalistisk barneforbruk, viser mange voksne til at de selv også shopper for mye. Dermed er det «vanskelig å være streng». Dagens foreldre eier ikke lenger sine barns oppdragelse. KOSEDYRET FRA TANTE kastes i en krok. Selv om mange mødre og fedre er bekymret over egen bortskjemming av egne barn, stopper de/vi ikke opp. Men stadig flere styrer forbruket mot kvalitetsklær og riktigere, dyre leker, gjerne fra Sprell. Er lekene kostbare og estetiske nok, er de plutselig ikke kommersielle lenger. Å TA OPP BARNS mobilbruk er rutine på foreldremøter. Å sette barns forbruk (eller rettere sagt foreldres forbruk på barna) på dagsorden, er høyrisiko. Personlig forbruk er mer privat enn sex. Å peke på at det skapes forventninger og standarder i ei barnegruppe, er tabu. Kritikk av andres kjøpefest er en sikker måte å bli uvenner på. I ANALYSE AV barns levekår skilles det mellom «being» og «becoming». «Being» handler om livsbetingelser her og nå mens «becoming» peker på betingelsenes betydning for framtida. Forbruk handler i stor grad om bevisste foreldre som legger til rette for at barna skal rustes til å konkurrere om posisjonene i framtida. Derfor er lærings- og underholdningsleker i sterk vekst, rapporterer Frønes og Brusdal. Barns forbruk handler i stadig større grad om deltakelse i aktiviteter og kulturtilbud. Noen barn var på bokdag på operaen sist helg, andre på Tusenfryd. Noen får flatskjerm, andre privattimer i engelsk. Frønes og Brudal forsikrer at den virkelige kommersialismen lever sitt trygge og kostbare liv i beste velgående andre steder enn på barnerommet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer