De vil ikke lære

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Generaldirektøren i Norsk Hydro, Eivind Reiten, fikk 15 prosents lønnsøkning i fjor, slik at grunnlønna nå er 4,2 millioner kroner. I tillegg fikk han en bonus på 630000 kroner for å ha gjort jobben sin. Det er gutten sin. Han føyer seg dermed inn i rekken av toppledere som ikke klarer å innordne seg den moderasjonslinja de forventer av sine ansatte. Hydros styre kjenner selvsagt følgen av denne eksklusive formen for lederegoisme. Den skaper berettiget harme hos lønnstakerne og undergraver regjeringens og arbeidslivets parters bestrebelser på å få til et moderat lønnsoppgjør. Dermed kan en relativt liten tue, som Reiten, velte et stort lass, som politikerne kaller landets konkurranseevne og de arbeidsledige kaller sysselsetting.
  • Riktignok stammer Reitens lønnsøkning fra i fjor, mens moderasjonslinja er vedtatt for i år. Både regjeringssjefen, statsrådene, stortingspolitikerne og LO-lederen fikk økt sin lønn med atskillige tusenlapper i 2002, da alle grupper fikk så det monnet. Men ingen av disse bevilget seg en million kroner i økt godtgjørelse, slik Reiten fikk. Som tidligere politiker burde Reiten fatte hvordan en slik grådighet virker politisk og frasagt seg en lønnsøkning utover de rammer andre har forholdt seg til. Som tidligere NHO-sjef burde Hydros styreformann Egil Myklebust framfor noen forstå ringvirkningene av et slikt vedtak. Men de hever seg åpenbart arrogant over slike trivialiteter.
  • Dette skjer år etter år, og utløser de samme reaksjoner hos dem som må klare seg med en tjuendedel av lønnsnivået. I år provoseres ikke bare gutta på gølvet, men også næringsminister Ansgar Gabrielsen, som har lovet å holde et øye med topplederlønningene i selskaper hvor staten har dominerende eierskap. Og sjelden har vi hørt tydeligere tale fra noen finansminister enn kommentaren Per-Kristian Foss i går ga på nyheten om Reitens lønn: Dette er, forsiktig sagt, et meget dårlig signal.

Når historien om norsk økonomi og lønnsdannelse skal revideres, bør topplederne og deres manglende vilje, moral og forstand vies minst ett bind.