De ville dyra har inntatt Tsjernobyl

Når menneskene flytter ut, flytter naturen inn - og det fort, sier zoolog Petter Bøckmann. Innenfor sikkerhetssona i Tsjernobyl finner man nå alt fra gaupe og bjørn til ulv og villhest.

OASE: Over 350 000 personer måtte forlate hjemmene sine etter Tsjernobyl-katastrofen i 1986. Siden har området blitt en oase for ville dyr, som stort sett får leve uforstyrret innenfor sikkerhetssonen. Dette bildet fra april 2016 viser en ulv inne i sikkerhetssonen rundt atomkraftverket i Tsjernobyl. Foto: Vasily Fedosenko / Reuters / NTB Scanpix
OASE: Over 350 000 personer måtte forlate hjemmene sine etter Tsjernobyl-katastrofen i 1986. Siden har området blitt en oase for ville dyr, som stort sett får leve uforstyrret innenfor sikkerhetssonen. Dette bildet fra april 2016 viser en ulv inne i sikkerhetssonen rundt atomkraftverket i Tsjernobyl. Foto: Vasily Fedosenko / Reuters / NTB ScanpixVis mer

Den 26. april 1986 inntraff den største atomulykka gjennom tidene.

Reaktor nummer fire på atomkraftverket ved byen Tsjernobyl i det tidligere Sovjetunionen eksploderte - og katastrofen var et faktum.

ZOOLOG: Petter Bøckman. Foto: Naturhistorisk Museum
ZOOLOG: Petter Bøckman. Foto: Naturhistorisk Museum Vis mer

Mer enn 350 000 personer måtte forlate hjemmene sine, og fikk aldri komme tilbake. Det ble opprettet en sikkerhetssone med en radius på 30 kilometer rundt byen, og fremdeles er det fortsatt svært strenge regler for menneskelig bosetning der.

Men ingen har kunnet nekte dyrene fra å bo i området, og i løpet av de 33 åra det har gått siden ulykka, har de ville dyra tatt over byen.

- Naturen flyttet tilbake, og det skjedde fort, sier zoolog Petter Bøckman, som mener stedet på mange måter har stedet blitt en oase for ville dyr.

- Dette var en katastrofe for menneskene, men for dyrene der var det kanskje det beste som kunne skje, legger han til.

VILLHEST: Bildet fra januar 2016 viser en flokk ville przewalskihester på et snødekket jorde i Tsjernobyl. Przewalskihesten er verdens siste overlevende villhest. Den var opprinnelig stedegen på steppene i Sentral-Asia. Underarten er meget sjelden og sterkt truet av utryddelse, selv om det eksisterer et program for å sikre dens framtid. Przewalskihesten har 66 kromosomer, i motsetning til hester flest som har 64 kromosomer. Foto: Genya Savilov / AFP / Scanpix
VILLHEST: Bildet fra januar 2016 viser en flokk ville przewalskihester på et snødekket jorde i Tsjernobyl. Przewalskihesten er verdens siste overlevende villhest. Den var opprinnelig stedegen på steppene i Sentral-Asia. Underarten er meget sjelden og sterkt truet av utryddelse, selv om det eksisterer et program for å sikre dens framtid. Przewalskihesten har 66 kromosomer, i motsetning til hester flest som har 64 kromosomer. Foto: Genya Savilov / AFP / Scanpix Vis mer

Bjørn, ulv og villhest

- Det har blitt en «involuntary park», som beskriver fenomenet når naturen gjenerobrer et sted, sier han.

Før atomulykka i 1986 var Tsjernobyl et industrialisert område, ifølge zoologen.

BISON: Ettersom dyra ser ut til å trives særs godt i Tsjernobyl etter at menneskene forlot stedet, ble det forsøkt satt ut bison der. Foto: Vasily Fedosenko / Reuters / Scanpix
BISON: Ettersom dyra ser ut til å trives særs godt i Tsjernobyl etter at menneskene forlot stedet, ble det forsøkt satt ut bison der. Foto: Vasily Fedosenko / Reuters / Scanpix Vis mer

- Det var en klassisk sovjet-betongby med asfalt og betongblokker, grått og tørt. Dyrelivet var ditto, og det du fant var mus og ekorn.

- Etter ulykka kom først hjorten og elgen. Deretter kom ulven, for der elgen er, der er ulven. Så dukka bjørnen opp, og også przewalskihesten (verdens siste overlevende villhest). Kongeørnen og gaupa kom tilbake, samt villsvinet og masse annet rart, og de trives der, sier Bøckman og fortsetter:

- De forsøkte til og med å sette ut sette ut amerikansk bison, men det funka dårlig.

- Hvorfor det?

- Den trivdes ikke og prøvde å vandre hjem igjen.

ØRN: Innenfor sikkerhetssonen til Tsjernobyl er det registrert ørn. Foto: Vasily Fedosenko / Reuters / Scanpix
ØRN: Innenfor sikkerhetssonen til Tsjernobyl er det registrert ørn. Foto: Vasily Fedosenko / Reuters / Scanpix Vis mer

Ubrukelig for menneskene

Bøckman er ikke i tvil om at det er fraværet av mennesker som gjør Tsjernobyl så attraktivt for dyra.

- Vi har sett det samme andre steder i verden der områder har blitt ubrukelig for menneskelig bosetting. Det er ikke noe som feiler dyrelivet som ikke fravær av mennesker kan rette opp, sier han.

ELG: Elg og hjort var blant de første store ville dyra som flyttet inn i Tsjernobyl etter at menneskene flyttet ut. Foto: Vasily Fedosenko / Reuters / Scanpix
ELG: Elg og hjort var blant de første store ville dyra som flyttet inn i Tsjernobyl etter at menneskene flyttet ut. Foto: Vasily Fedosenko / Reuters / Scanpix Vis mer

Et eksempel er fra den demilitariserte sonen mellom Sør- og Nord-Korea.

- Der finnes den ekstremt sjeldne amurleoparden, forteller Bøckman.

Et annet eksempel så man etter den Kalde Krigen.

- Den skapte en korridor av det ville dyreliv langs jernteppet i Europa, sier han.

ULV, ULV: Hva skjer med naturen når menneskene forlater den? Jo de ville dyra gjeerobrer stedet, forteller zoolog Petter Bøckman. Tsjernobyl er et eksempel på dette, der det nå ofte registreres alt ulv. Foto: Vasily Fedosenko / Reuters / Scanpix
ULV, ULV: Hva skjer med naturen når menneskene forlater den? Jo de ville dyra gjeerobrer stedet, forteller zoolog Petter Bøckman. Tsjernobyl er et eksempel på dette, der det nå ofte registreres alt ulv. Foto: Vasily Fedosenko / Reuters / Scanpix Vis mer

Ingenting gror

Stråling er en trussel mot dyrelivet i Tsjernobyl, men i langt mindre grad enn det er mot mennesker.

- Radioaktivitet er helseskadelig, og det er en høyere forekomst av genetiske skader hos dyr i Tsjernobyl enn andre steder. Samtidig er trusselen mindre for dyr enn for mennesker, fordi dyra har kortere levetid og tidligere reproduksjon, sier zoologen, som legger til at de fleste dyr dessuten får flere barn enn oss mennesker.

- Hva med plantelivet?

- En del av trærne har dødd og ser ikke ut til å hente seg inn. Trær har et ekstensivt rotsystem, og man frykter at radioaktivt avfall har trengt seg ned i grunnvannet. Det finnes områder i byen der ingenting gror, sier han og fortsetter:

- Det kan ta århundrer før ting er i orden igjen.

- Fortsatt muligheter

Likevel mener han at Tsjernobyl-ulykka i sum var bra for naturen, i alle fall for dyremangfoldet.

- Jeg er også glad for at TV-serien om Tsjernobyl har bidratt til å kaste et lys over dette. Den forteller at alle ulykker ikke bare er ulykker, og viser at det fortsatt finnes muligheter for å gjøre noe med de store miljøproblemene, på tross av at svarene så langt har vært katastrofer, sier han og legger til:

- Dersom man samler alle verdens pattedyr i en haug, vil en fjerdedel være mennesker - og de fleste av de andre dyra vil være menneskenes husdyr. De ville dyra ville utgjort et sted mellom 2 og 5 prosent. Det er forventet at mengden mennesker skal fordoble seg de neste 30 åra, og det sier seg selv at det kommer til å bli et problem som krever plass. Da kan områder som er ubeboelige for menneskene bli den eneste ressursen for de store, ville dyra.

- Vi må finne måter å leve på som gjør at vi ikke tar så forbanna mye plass.