De visste at angrepet ville komme.

De klarte bare ikke å stoppe det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BÅDE STATSMINISTER Tony Blair og innenriksminister Charles Clarke har sagt at deres verste mareritt var et omfattende terrorangrep mot London eller et annet sted i Storbritannia. «Vi befinner oss i en krisesituasjon», advarte Clarke i slutten av januar i år. De to har også sagt at risikoen for et slikt anslag var høy, men har på nytt og på nytt forsikret det britiske folk om at alt ble gjort for å hindre terroristene i å slå til og for å gripe dem før de fikk utført sine planer. Blair og Clarke har kjempet drabelig for å kunne fengsle mistenkte på ubestemt tid uten rettssaker og for de mest drastiske etterforskningsmetoder med de fleste former for avlytting, kontroll av datatrafikk, ransakinger og omfattende beslag.

I mars i år sa den avtroppende politisjefen i Metropolitan London, John Stevens, til avisa News of The World at så mange som 200 terrorister med opplæring fra leirene til Osama bin Laden sto klar til å angripe mål i Storbritannia.

Stevens sa at han hadde sett rapporter «som fikk håret mitt til å stå rett opp».

I DEN VERSTE RUSHTIDA midt i London sentrum slo terroristene til i går, samtidig som stats- og regjeringssjefene i verdens rikeste land i det uformelle maktnettverket G8 satte seg til sitt runde møtebord med utsikt over veltrimmede plener inne i det skotske slottet Gleneagles.

Statsminister Tony Blair var askegrå og nesten stotrende da han kom med sin første erklæring om angrepet. Blair sa at det ikke er tvil om at angrepet var planlagt for å falle sammen med dette toppmøtet. Han sa at alle rundt møtebordet i Skottland vet hva terror handler om. Tony Blair forsikret terroristene om at deres ønsker om å ødelegge, drepe og skape kaos, alltid vil være mindre enn Blair og hans kollegers stålsatte vilje til å forsvare «våre verdier og vårt levesett». Blair svarte ikke på noen spørsmål, men der og da sto det klart at han og hans regjering har mislykkes i å forhindre terrorangrepet til tross for de samlete anstrengelser til de britiske hemmelige tjenestene og deres dyktigste kolleger i de hemmelige tjenestene i USA, Japan, Tyskland, Frankrike, Russland, Canada, Italia og altså Storbritannia. Alle har vært engasjert i å fange opp signaler om angrep under toppmøtet, men ingen klarte å forhindre det som skjedde i går.

Ett av temaene under forberedelsene til toppmøtet i Skottland har vært utveksling av personopplysninger og etterretningsinformasjon. Toppmøtet skulle vedta en rad prosjekter som skal avdekke hvor mye infomasjonsutveksling som er tillatt og mulig i medhold av de enkelte landenes lover om privatlivets fred.

ANSLAGET MOT LONDON er et omfattende angrep. Minst fire bomber eksploderte samtidig på undergrunnsbaner og en buss som fikk taket blåst av. Samordningen forteller at mange terrorister har vært involvert i en godt planlagt og hemmeligholdt operasjon. I de første kaotiske timene etter at bombene gikk av, minnet angrepet om terroranslaget mot forstadsbanene i Madrid våren 2004. Til tross for at operasjonsplanene likner hverandre, har verken det britiske politiet eller etterretningstjenestene i den vestlige verden lyktes i å oppspore og stanse terroristene før de slo til.

VÆPNET ANTITERROR-POLITI slo til den 22. juni mot en terrasseleilighet i Manchester. En mann i 40-åra ble arrestert og satt i varetekt i medhold av Antiterror-lovene. Mannen mistenkes for å planlegge et selvmordsangrep. Denne arrestasjonen er bare en av mange de siste fem åra etter at al Qaida-nettverket angrep tvilligtårnene i New York og Pentagon-bygningen i Washington.

Statsminister Tony Blair stilte øyeblikkelig helt og fullt opp ved USAs side og ble president George W. Bush nærmeste allierte i det som er blitt kalt «krigen mot terror». I oktober 2001 gikk amerikanske styrker inn i Afghanistan og drev ut Taliban. I april 2003 invaderte USA og Storbritannia Irak. Verken i Afghanistan eller i Irak er motstanden slått ned. Tvert imot fungerer den såkalt lavintensive konflikten med stadige nålestikkangrep som en magnet på rekrutter til ulike terrornettverk samlet under fellesbetegnelsen al Qaida.

Hjernen bak denne nye fasen i terrorkrigen, Osama bin Laden, er fortsatt på fri fot. CIA hevder at de vet hvor han befinner seg, men han er likevel utenfor rekkevidden til verdens største etterretningstjeneste og verdens mest formidable, væpnede styrker. I en rapport som fortsatt er hemmeligstemplet, slår CIA fast at treningen av terrorister i Irak er mer omfattende og farligere enn den var i Afghanistan under Taliban, og representerer en trussel mot andre land enn Irak.

I FJOR HØST SLO LOVKOMITEEN i Det britiske overhuset fast at terrorlovenes bestemmelser om fengsling av utlendinger på ubestemt tid, var i strid med grunnleggende prinsipper i Storbritannias lovverk og i strid med menneskrettighetskonvensjonene. Storbritannia har ingen nedskrevet grunnlov, men en konstitusjon som består av sedvane og ulike rettsdokumenter som tolkes av Parlamentet og Høyesterett. I vinter foreslo regjeringen endringer i terrorlovene der mistenkte i stedet for fengsling kunne settes i husarrest og nektes tilgang til besøk, telefon og Internett. For fire uker siden sa innenriksminister Charles Clarke at 11 personer er underlagt slike restriksjoner.

Blair-regjeringens største prosjekt er å utdele høyteknologiske identitetskort til alle britiske statsborgere som skal samles i en enorm database som inneholder omfattende personprofiler på alle briter. Prosjektet har hittil vært svært omstridt. Det er sannsynlig at bombeangrepne i går vil svekke denne motstanden.