PÅ FLUKT: Siden juli har et par hundre tusen innbyggere i Øst-Aleppo vært avsondret fra verden. Den siste uka har de sivile syrerne flyktet, mens Bashar al-Assads regjeringssoldater, russiske fly og en rekke andre grupper har utført voldsomme angrep for å ta tilbake kontrollen over Øst-Aleppo. WHOs Elizabeth Hoff har hatt travle dager, med å koordinere nødhjelpsarbeidet og forsøke å få ut skadde sivile. Foto: George Ourfalian / Afp / Scanpix
PÅ FLUKT: Siden juli har et par hundre tusen innbyggere i Øst-Aleppo vært avsondret fra verden. Den siste uka har de sivile syrerne flyktet, mens Bashar al-Assads regjeringssoldater, russiske fly og en rekke andre grupper har utført voldsomme angrep for å ta tilbake kontrollen over Øst-Aleppo. WHOs Elizabeth Hoff har hatt travle dager, med å koordinere nødhjelpsarbeidet og forsøke å få ut skadde sivile. Foto: George Ourfalian / Afp / ScanpixVis mer

LEDER VERDENS VANSKELIGSTE NØDHJELPSOPERASJON:

- Debatten i Norge er veldig smålig. Vi er oss selv nok

Elizabeth Hoff (59) mener nordmenn og verdens befolkning må ha større sinn og hjerte i en stadig mer brutal verden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I 2012 kom den norske jordmora Elizabeth Hoff til Damaskus for å lede arbeidet til Verdens helseorganisasjon (WHO). Krigen i Syria hadde allerede rast i over ett år, og var blodig. Men alt skal bli mye, mye verre.

- Da jeg kom, var vi sju ansatte. Nå er vi 168. Jeg har skapt et team og liker miljøet veldig godt. Hadde jeg ikke trivdes, ville jeg ikke blitt så lenge, sier Hoff.

- Forferdelig tragedie

For de fleste som har muligheten til å forlate Syria gjør nettopp det: Mer enn halvparten av landets 22 millioner innbyggere er på flukt, enten internt i Syria eller i nabolandene.

- Det er en vanskelig nødhjelpsoppgave, ja, sier Hoff. Fortsetter:

- En forferdelig tragedie utspiller seg, og kampen om Aleppo har vært den mest intense perioden. Helsearbeidere får inn døde familiemedlemmer på akutten, mens de er på jobb.. Gravide blir drept, barn mister foreldre, foreldre mister barn... Det er så mange tragiske enkeltskjebner, sier hun.

Større sinn og hjerte

Syria-krigen har pågått i over fem år. Menneskene Hoff og medarbeiderne møter, har ofte ikke flyktet én gang, men gjerne to og tre ganger.

- Dette er hjerteskjærende. Folk har gjerne flyktet flere ganger, de har levd under beleiring, sult og frykt. Situasjonen er virkelig lille, forteller Hoff.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MENNESKER I NØD: Her er dronebilder av ambulanser og busser som frakter innbyggere ut av Øst-Aleppo. Video: War Media / Aleppo Media Center via Storyful Vis mer

De gangene hun ser nordover, til debattene som pågår i Norge, blir Hoff oppgitt. Daglig ser hun at Syria og landets innbyggere ødelegges. Bit for bit. Her vet ikke mange av innbyggerne om de overlever morgendagen.

I FELTEN: Elizabeth Hoff prater med to syriske gutter som har ankommet Al-Mahalej-leiren i Aleppo, som huser mer enn 10 000 syriske flyktninger. Foto: WHO 
I FELTEN: Elizabeth Hoff prater med to syriske gutter som har ankommet Al-Mahalej-leiren i Aleppo, som huser mer enn 10 000 syriske flyktninger. Foto: WHO  Vis mer

- Debatten i Norge er veldig smålig. Vi er oss selv nok, og det handler om å beskytte oss. Men i dagens verden må vi innstille oss på å dele. Vi må ha større sinn og hjerte, sier Hoff og siterer Arnulf Øverland: «Vi må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv».

Varme og medmenneskelighet

Hjelpearbeidet i Syria er «veldig slitsomt». Hoff har fulgt den blodige krigen på nært hold i over fire år, med livet som innsats. Ingen ville ha stusset hvis hun sa at det var nok nå. At noen andre kan overta den krevende lederstillingen.

- Men jeg trives med jobben fordi jeg ser at hjelpen når fram. Og jeg blir så lenge jeg har tanker, ideer og målsetninger for ting som bør gjennomføres, sier Hoff.

DEN GODE HJELPER: Elizabeth Hoff (t.h) har alltid visst at hun ville bli jordmor, for å være med og få nye liv til verden. Nå er hun i helvetes forgård, i Syria. Foto: WHO
DEN GODE HJELPER: Elizabeth Hoff (t.h) har alltid visst at hun ville bli jordmor, for å være med og få nye liv til verden. Nå er hun i helvetes forgård, i Syria. Foto: WHO Vis mer

Hun har jobbet som leder og hjelpearbeider i land og områder hvor få reiser frivillig: I Kairo i Egypt, Somalia, Afghanistan, Zimbabwe, Armenia og Rwanda. Midtøsten og Syria - og regionens mosaikk - har boret seg dypest inn.

- Konglomeratet av ulike mennesker og kulturer. Her har folk levd i sameksistens i flere tusen år. Det var for eksempel ikke sekteriske problemer i Syria før. Midtøsten er en fin blanding av kaos og varme mellom mennesker. Folk åpner dørene sine til tross for den ekstremt vanskelige situasjonen de er i, sier Hoff.

Bytt ut feite menn

- Nå har du levd i dødens forgård i over fire år. Har du fortsatt tro på menneskeheten, og blir det noen gang fred i Syria?

- Ja, jeg tror på det gode mennesket og ser takknemlighet og mot hver eneste dag. Det er storpolitikken som er avskyelig og avsinding. Nå må det snart bli slutt på at velernærte, feite menn i svarte dresser skal styre dette, sier Hoff.

Trekker pusten.

- Når du ser så mye lidelse, er det provoserende å vite at de dresskledde mennene i forhandlingene ikke klarer å komme til noen løsning. Jeg skulle ønske det var flere kvinner med i forhandlingene, og flere stemmer. For vi må jo håpe at det blir fred i Syria igjen. 2015 og 2016 har vært bekmørkt.

"