Defensiv Bekkemellem

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Femten prosent av alle kvinnelige akademikere jobber deltid. Det er dobbelt så mange som mennene. Det gjelder særlig kvinner innenfor privat tjenesteyting, sykehus eller kommunal sektor. Leder for Akademikerne Christl Kvam kaller utviklingen vår tids største trussel mot likestilling. Men likestillingsminister Karita Bekkemellem avviser bombastisk problemstillingen. Av ministerens uttalelser i «Politisk kvarter» fredag morgen fikk vi inntrykk av at det bare er ufrivillig deltid blant lavtlønte som er et likestillingsproblem. Det blir lettvint når vi vet at all deltid fører til kvinnetapere når det gjelder lønn, karriere og pensjon. Derfor vil SV lovfeste retten til heltidsarbeid.

Akademikerne krever at lovbestemmelsene om maksimal arbeidstid skal omfatte alle arbeidstakere. Etter endringene i arbeidsmiljøloven er «arbeid av ledende art/ særlig selvstendige stillinger» unntatt hovedregelen. Nærmere 400 000 arbeidstakere er utenfor bestemmelsene om maksimal arbeidstid. Unntaket blir regelen i det moderne arbeidsliv med store krav til fleksibilitet, tilgjengelighet og innsats.

Hver fjerde akademiker jobber seks til ti timer ekstra i uka. Ifølge en undersøkelse. Problemer oppstår når både hun og han tvinges til å jobbe 120 prosent. Kvinners deltid blir dermed en individualisert mestringsstrategi. Hun jobber deltid, han overtid. For altfor mange kvinner er dette det reelle glasstaket. Det handler også om at menn må vernes fra lange arbeidsdager, for at kvinner skal jobbe full tid. Konsekvensene av kvinners mer eller mindre frivillige deltid er dessuten færre kvinnelige ledere og styrevervkandidater.

Regjeringens likestillingspolitikk bør omfatte alle kvinner på alle nivåer. Det fikk vi ikke inntrykk av i debatten mellom Akademikernes leder og likestillingsministeren.