Deler nazi-gullet før år 2000

LONDON (NTB): Det endelige oppgjøret om det stjålne gullet fra 2. verdenskrig skal være klart innen år 2000. Det er den felles oppfatningen blant deltakerlandene på nazigull-konferansen i London.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Dette er en mørk del av vår historie som fant sted i dette århundret, derfor bør oppgjøret også finne sted i dette århundret, sier konferansens formann Lord MacKay.

Delegatene reiser fra London med viten om at de skal samles igjen i Washington om seks måneder. Innen den tid bør alle land ha sine rapporter klare.

Fond-bidrag

Det nyopprettede fondet som skal tilgodese de invividuelle ofrene for nazistenes tyveri av gull, har foreløpig bare to offisielle bidragsytere. USA og Storbritannia har begge annonsert sine donasjoner, på respektive en million britiske pund og 25 millioner dollar. Ut over dette har flere land uttrykt vilje til å bidra til fondet, men tar forbehold om at nasjonalforsamlingene må godkjenne eventuelle donasjoner først. Det gjelder Argentina, Østerrike, Kroatia, Hellas og Luxemburg. Polen har annonsert at landet vil gi en del av summen de har krav på fra Trepartskommisjonen til fondet. Trepartskommisjonen forvalter fremdeles 5,5 tonn gull fra etterkrigsoppgjøret som skal fordeles på 15 land.

Avventer

Fra norsk hold vil man fremdeles vite mer om hvordan fondet teknisk sett skal fungere før det tas stilling til et eventuelt bidrag. Norge har ikke noe krav på gullet fra Trepartskommisjonen , gullet fra Norges Bank ble reddet ut av landet i dagene før okkupasjonen.

- Når det gjelder gull som ble tatt fra norske jøder, vet vi altfor lite. Gull, sølv og smykker som ble beslaglagt fikk en helt spesiell skjebne. Vi vet at det ikke ble smeltet om i Norge, men sendt ut fra landet. Hvor mye det dreier seg om har vi ikke anelse om, fordi vi ikke har hatt tilgang til arkivmaterialet, sier Berit Reisel fra Det Mosaiske Trossamfund. Hun deltar som observatør på konferansen.

De vet derimot at det finnes arkiver som kan fortelle noe om dette, men ikke hvor. Tyskland eller Russland kan ha informasjon, men disse delene av arkivene har ikke vært åpne.

- Men vi har noen dokumenter som viser at det ble ført lister. Vi har til og med et brev fra en mottaker som klager over at ikke alt er kommet fram, sier Reisel.

Vilje til åpenhet

Hun har forsøkt ulike måter å få innsyn i arkivene på, men ikke noe har nyttet. De russiske arkivene er spesielt interessante, fordi russerne tok med seg enorme mengder av det tyske arkivmaterialet hjem til Moskva etter krigen.

- Russland sa under konferansen at det vil åpne arkivene nå, men vi vet ikke hvilket perspektiv russerne vil ha på det, sier den norske delegasjonslederen Hans Olav Østgaard, spesialråd i Justisdepartementet.

Den norske delegasjonen er likevel svært fornøyde med det den har fått ut av konferansen.

- Vi har opplevd en informasjonsutveksling som har vært formidabel, og en stor vilje til å framskaffe ny informasjon som kan hjelpe i det videre arbeidet, sier Østgaard.

Majoriteten av deltakerlandene som ennå ikke har åpnet sine arkiver, jobber nå med å gjøre sin informasjon tilgjengelig. Unntaket er Vatikanstaten, som kun har deltatt som observatør. Vatikanstaten har ikke uttalt seg offisielt, men skal ha svart på spørsmål fra jødiske ledere at deres arkiver vil forbli lukket i hundre år.