BEDRE INNSYN: Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) mener det var en betydlige bevegelse i saksgangen for å få stengt Grubbegata etter at beslutningstakerne fikk vite alvoret i saken. Foto: Heiko Junge / Scanpix
BEDRE INNSYN: Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) mener det var en betydlige bevegelse i saksgangen for å få stengt Grubbegata etter at beslutningstakerne fikk vite alvoret i saken. Foto: Heiko Junge / ScanpixVis mer

- Deling av trusselinformasjon kunne fått betydning

Oslo-byrådsleder Stian Berge Røsland (H) mener regjeringen holdt kortene for tett til brystet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag morges forklarte byrådsleder Stian Berge Røsland (H) fra Oslo kommune seg for Stortinget om stengingen av Grubbegata.

Dagens høring er den tredje i rekken av i alt fem høringsdager satt av til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomités oppfølging av 22. juli-kommisjonens rapport og regjeringens redegjørelsen i kjølvannet av denne.

22. juli-kommisjonens rapport er knusende i sin omtale i Grubbegata, som aldri ble stengt for trafikk selv om regjeringen allerede i 2004 hadde vedtattt en konkret plan for hvordan dette skulle gjøres.

I 2007 foregikk det en debatt i Oslo kommune om å stenge regjeringskvartalet. Kommisjonen skriver at den prosessen var over i februar 2008, og man skulle forvente at gaten - innenfor relativt kort tid - ble stengt. Det skjedde ikke.
 

- Burde fått insynn Røsland gjorde det klart overfor komiteen at han mener at stengingen av Grubbegata tok for lang tid, men pekte samtidig på manglende innsyn i sakens alvor som en forklaring.

Han viser til at da daværende byrådsleder Erling Lae (H) og nyvalgt ordførere Fabian Stang (H) fikk innsyn i trussene og alvoret, satte dette fart i prosessen. 

- Du sier nå at hvis dere fikk sikkerhetsinformasjon om hvor viktig det var å stenge Grubbegaten, så ville det kanskje gått raskere. Fikk dere ikke nok informasjon fra FAD? spurte KrFs Geir Bekkevold. 

- Jeg var ikke medlem av byrådet på dette tidspunktet, men så vidt jeg vet ble det en betydelig bevegelse i saken etter at beslutningstakerne ble informert. Det er vanskelig å spekulere i hva som ville ha skjedd, men etter å ha lest kommisjonens rapport er det nærliggende å tenke at det kunne ha fått betydning om denne informasjonen ble delt tidligere.

Gravearbeidene i Grubbegata startet først i februar 2011, over 6 år etter at Bondevik-regjeringen vedtok at gaten skulle stenges av hensyn til sikkerheten for statsrådene og deres medarbeidere.
 
Først da ordfører Fabian Stang (H) ble orientert om sikkerhetsrisikoen med ikke å stenge Grubbegata fra både Politidirektoratet (POD) og Statsministerens kontor (SMK), gikk alvoret opp for byrådet i Oslo.

Den 28. februear 2008 gikk lokalpolitikerne første gang inn for stenging.

22. juli-kommisjonen slår fast at hadde gaten vært stengt, kunne det ha forhindret terrorangrepet mot Høyblokka.

Grilles Tidligere leder av byutviklingskomiteen Ola Elvesturen (V) måtte også forklare seg. Marit Nybakk (Ap) ville vite hvorfor han konsekvent stemte imot den nødvendige reguleringsplanen. Frp's Amund Anundsen spurte om det samme, og viste til at Grubbegata tross alt går rett gjennom Regjeringskvartalet og Høyblokka. Var det virkelig nødvendig med mer informasjon for å forstå alvoret, ville han vite.   

- Jeg har stemt i mot reguleringsplanen. Jeg mente den ikke var godt nok for å lage et attraktivt byrom. Som jeg har sagt, Staten kunne ut fra en trusselvurdering kunne ha stengt gata, svarte Elvestuen til Nybakk. 

- Tok du noen gang kontakt med regjeringen eller statsapparatet om det? fortsatte hun.

- Jeg så ikke det som min oppgave som leder av byutviklingskomiteen.
 
Til Anundsen var svaret:

- Dersom politidirektøren og staten mente at Grubbegata måtte stenges, så kunne de ha stengt den uavhengig av en reguleringsplan.

Han viste flere ganger til vedtaket der byrådet går imot stenging inneholdt en punkt der det klart går fram at Grubbegata kan stenges midlertidig som følge av en trusselvurdering.

Kommisjonen peker på ansvarspulverisering, men er soleklar på at ansvaret lo hos Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD).

I sin rapport peker kommisjonen på at alle papirer, planer og tillatelser for å stenge Grubbegata var på plass 29. oktober 2010, men at Aasrud ville vente på at klagefristen på vedtaket gikk ut.

Statsråd Rigmor Aasrud (Ap) skal forklare seg senere i dag.