Demokrati over landegrensene?

Prisen for den økonomiske globaliseringa vert betalt av dei som aldri får plass ved bordet når overskota skal fordelast, ifølgje den tyske filosofen Jürgen Habermas.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

For å snu utviklinga meiner han at det er naudsynt med meir overnasjonalt demokrati. I boka «Den postnationella konstellationen» utdjupar han idear han tidlegare har presentert mellom anna i eit foredrag i Oslo for nokre år sidan.

I dagens Europa vert politikken tappa for visjonar fordi regjeringane viljelaust må tilpasse seg den internasjonale økonomien. Alle seriøse politiske parti må gruppere seg nære sentrum. Der må dei argumentere for at det er vårt parti som er best til å administrere rammevilkåra for økonomien. Situasjonen er vanvittig, ifølgje Habermas. På den eine sida opplever mange europeiske land auka produktivitet og økonomisk vekst, på den andre sida ser regjeringane seg tvungne til å kutte i velferdsordningane for nettopp dei som ikkje får del i goda veksten gir.

Spørsmålet er korleis politikken kan vinnast tilbake, korleis regjeringane kan ta igjen forspranget kapitalen har fått ved å heve seg over landegrensene. Svaret kan vere å finne bortanfor dei tradisjonelle nasjonalstatane.

Overnasjonalt

Eit overnasjonalt demokrati i Europa er ein nødvendig føresetnad for å kunne styre økonomien, og det kan vere den første etappen på vegen mot eit globalt velferdssamfunn. Men også i ein europeisk føderasjon må representantar for dei nasjonale regjeringane ha meir å seie enn dei direktevalde EU-parlamentarikarane, ifølgje Habermas. Han ser for seg at nasjonalstatanes suverenitet over sosialpolitikk, skatte- og finanspolitikk vert overført til unionen medan ansvarsområde som ikkje har potensielt negative sideeffektar for dei andre nasjonalstatane, blir verande hjå dei einskilde nasjonalstatane. Dermed kan nye sosiale rettar, som ei garantert minsteinntekt på eit anstendig nivå, innførast til alle borgarane i medlemslanda utan at ein risikerer at kapitalen flyttar ut til det nabolandet som har lågare skatt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer