Demokrati under lupen

NEW YORK: På vei inn i det nye tusenåret har amerikanerne prestert å velge den første presidenten på 112 år uten folkeflertallet i ryggen. Det er også tvil om man kan kalle George W. Bush folkevalgt etter at USAs høyesterett valgte å stoppe all gjenopptelling av stemmesedler i Florida. Alle vet at Al Gore nasjonalt har over 300 000 flere stemmer enn Bush, men at grunnlovsfedrene sikret seg mot folkeflertallet ved å lage et valgmannsystem. På den måten kan politikere stoppe det de frykter kan være majoritetens tyranni, men det avslører også grunnlovsfedrenes frykt for demokratiet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ironien er at i årets valg har jussen og politikerne på mange måter tyrannisert folket innenfor de gitte demokratiske spilleregler. Presidentvalget i 2000 vil bli husket som valget som ble avgjort ved at en konservativ domstol valgte en konservative kandidat, mens tusenvis av stemmesedler i Florida kunne gitt motkandidaten seieren. Meningsmålinger viser at 48 prosent av amerikanerne mener avgjørelsen var politisk motivert, og hele 50 prosent sier at de ikke tror USA vil samle seg bak George W. Bush.

  • Tilliten til valgsystemet, domstolene og rettferdigheten knaker i USA. Hillary Clintons utsagn om at det finnes en stor høyreekstrem konspirasjon i amerikansk politikk har fått nytt liv. Vi har vært vitne til en juridisk prosess som åpenlyst har hatt politisk slagside, og som har gitt USA en president som vil slite hardt for å gjenopprette tilliten til valgsystemet. Selv etter Al Gores storartede og rause avskjedstale hvor han oppfordret amerikanerne til å samle seg bak Bush, er det mye bitterhet å spore. Særlig koker det i svarte velgerkretser i Florida som mener ren rasisme hindret dem i å stemme 7.november.
  • Det enestående ved dette historiske presidentvalget er innsynet mannen i gata har fått av prosessen som har foregått. I Florida har møter foregått utendørs slik at alle kan følge debatten "live". Tv-kameraene har fulgt høringer og rettsmøter til minste detalj. Og det har ikke vært blod i gatene. I 36 dager har et flertall sagt at de foretrekker at tida blir brukt til den demokratiske prosess som det er å utprøve resultater man mener er feil. At demokrati tar tid har man bare fått en liten smakebit av.
  • De amerikanske grunnlovsfedrene sikret en treenighet hvor president, kongress-politikere og høyesterett skulle holde hverandre i sjakk for å hindre maktmisbruk. Med valgmannsystemet beskyttet man seg mot såkalt pøbelvelde. Oversatt til vår tid ser man det tvilsomme i et valgmannsystem som åpenbart skulle sikre hvite sørsstatsmenns makt over fattigfolk og slaver. Norge hadde et lignende valgmannsystem for valg av stortingsmenn for 100 år siden. I USA har ingen tenkt over at dette systemets iboende urettferdighet før Bush og Gore viste at hver stemme ikke teller likt.
  • Det er interessant å befinne seg i USA akkurat nå og se hvordan makta, som både er politikere og presse, arbeider på spreng for å vise det amerikanske folket at det nå gjelder å stå sammen. Det magiske ordet er «Dette er Amerika». Og det betyr at verdens eldste nålevende grunnlov har tålt valgets påkjenning. Kanskje har hele prosessen hatt en positiv virkning på et land som har hatt sterke konservative strømninger helt siden Ronald Reagan. Det må bli vanskeligere for erkekonservative ledere i kongressen å svinge pisken slik de har gjort i Bill Clintons president-tid. Og den konservative høyesteretten har like lite slingringsmonn.
  • For under overflaten ulmer nå en velgermisnøye som demokratene håper kan gi dem makta i kongressen i 2002 og vinne Det hvite hus tilbake i 2004. Valgkampen er i full gang.