Demokratiets bastion

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • I går fastslo juryen i Agder lagmannsrett at Viggo Kristiansen er skyldig i voldtekt og drap på de to småjentene i Baneheia. Dette er et svar i samsvar med rettsfølelsen.
  • Parallelt med at de to store straffesakene, Baneheia-saken og Orderud-saken, prøves for juryer i lagmannsretten, er en ny debatt om juryordningen under oppseiling. Aftenposten skrev i går at flere tidligere tilhengere av ordningen nå har skiftet standpunkt.
  • Lekmenn skal nemlig angivelig lettere bli påvirket av medienes omtale av saken enn fagdommere, sakene blir dessuten stadig mer kompliserte - med flere tiltalte av ulik etnisk bakgrunn i samme sak. Og juryens manglende begrunnelse for sitt svar på skyldspørsmålet skal ifølge en av de nyomvendte juryskeptikerne, Janne Kristiansen, angivelig gjøre det umulig for Høyesterett å overprøve lovanvendelsen.
  • Men begrunnelsen ligger i bevisene som er ført i retten. Disse må også Høyesterett ta stilling til ved en eventuell anke. At det da kan være hensiktsmessig å få opptak av alt som foregår under behandlingen, er derfor noe som bør vurderes. Argumentet om at lekmenn lettere skal la seg påvirke, er som hentet fra den generelle motstanden mot jurysystemet, slik den kom til uttrykk for over 100 år siden. Da representerte juryen et demokratisk brudd med embetsstaten, som også tvilte på at «vanlige folk» kunne tilkjennes bestemmende myndighet. Det kan de. Det er grunnlaget for vårt demokrati.
  • Heller ikke det faktum at sakene som kommer opp for retten er blitt mer kompliserte, taler mot jurysystemet. De avspeiler samfunnet som sådant. Også det er blitt fleretnisk og komplekst. Så får juryens sammensetning også avspeile dette faktum - og advokatene må gjøre det de skal, nemlig presentere saken slik at den blir forståelig. Det er de som har det overordnede ansvar for at klarhet og rettssikkerhet bevares.
  • Juryordningen er en pilar i vårt demokratiske system. Den må ikke grunnleggende endres. Det folkelige innslaget i rettspleien bør være knyttet til jurysystemet. Ikke fordi det er ufeilbarlig, men fordi det er den beste garantist for at samfunnets rettsfølelse avspeiles i rettssalen - slik det skjedde i Baneheia-saken.