Demokratiets fiender

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Attentatene i Madrid torsdag er en påminnelse om at terror er en trussel mot et hvilket som helst område i verden. I snart tre år har vi levd med inntrykkene fra det uhyggelige angrepet mot World Trade Center i New York. Nå er det samme skjedd midt blant oss på denne siden av Atlanterhavet. Europa har rett nok levd med politisk kriminalitet av denne sorten i et par hundre år. Men når den nå dukker opp igjen som et massivt anslag i den spanske hovedstaden, er det også naturlig å minne om eksplosjonen i undergrunnsbanen i Moskva for noen uker siden, i Istanbul, i Midtøsten, i Bagdad, i Pakistan, på Bali eller i Jakarta.

Uansett hvem som gjennomførte terrorangrepene, er det en handling som det er vanskelig å forstå. Hva slags positivt formål skal det ha å ta livet av hundrevis av uskyldige mennesker? Hva slags menneskesyn har slike udådspersoner? Og siden det er antydet at det kan være en sammenheng mellom den baskiske terrororganisasjonen ETA og al-Qaida, er det vel også grunn til å spørre om det er i ferd med å utvikle seg en slags terrorinternasjonale, som kan planlegge og utføre slike redselsdåder når som helst og hvor som helst? I så fall forenes de i hensynsløshet, kunnskap, teknikk og materialer, men har ulike mål og ulike motiver for sine handlinger.

Mange fagfolk mener terroristnettverkene ikke bare angriper den vestlige sivilisasjonen, men menneskeheten som sivilisasjon. I alle fall må vi se på attentatene i Madrid som angrep på demokratiet og dermed på det åpne samfunn. Etter aksjonene i USA den 11. september 2001 reagerte amerikanske myndigheter slik terroristene vil: De ga økte fullmakter til de hemmelige tjenestene, tok i bruk utstrakt kontroll og innskrenket de lovmessige rettighetene som de vestlige demokratiene har utviklet de siste 200 åra.

Det er påfallende at attentatene i Madrid skjedde et par dager før parlamentsvalgene. Men her har nok terroristene forregnet seg, for det er ingenting som tyder på at det spanske demokratiet ikke er grunnfestet, selv om det er ungt i sin moderne utforming. Høyst sannsynlig vil vi i morgen oppleve en massiv demonstrasjon av folkelig vilje til å forsvare den frie statsskikk. Det er på lang sikt virkningen kan bli farlig for vår livsform. For hvis terrorfrykten fører til at lukkede prosesser og hemmelige tjenester overtar for åpenhet og frihet, har vi tapt og terroristene vunnet.