Demokratisk utfordring

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Valgskredet for regjeringspartiet ANC i Sør-Afrika blir landets største demokratiske utfordring de kommende fem år. Resultatene så langt viser at partiet vil få to tredjedels flertall i nasjonalforsamlingen i Cape Town. Det betyr at partiet kan endre den sørafrikanske grunnloven hvis det måtte ønske det. Valgutfallet sikrer også president Thabo Mbeki gjenvalg, når den nyvalgte nasjonalforsamlingen kommer sammen for å utpeke statssjef 23. april.

Sørafrikanske aviser hyller nå demokratiet som synes å ha slått rot siden det første demokratiske valget i 1994. I 1999 hadde landet et nytt, fredelig valg med stor valgdeltakelse. Nå har sørafrikanerne igjen hatt et fredelig og demokratisk valg. Tidligere president for apartheidregimet P.W. Botha sa for 27 år siden at det aldri kom til å bli en svart regjering med en svart regjeringssjef i Sør-Afrika. De ordene er heldigvis gjort til skamme for lenge siden.

Sør-Afrika trives med demokrati, slår den sørafrikanske avisa Cape Times fast. Det fredeligste valget på ti år er et bevis på at landet er blitt et modent demokrati, og avisa mener at «den menneskelige ånd har seiret over negativiteten». Like fullt blir den største utfordringen for Mbeki og hans regjering å holde den demokratiske utviklingen levende. Nå ser det ut som om ANC kan få over 70 prosent av stemmene, og det viktigste opposisjonspartiet Demokratisk Allianses leder Tony Leon frykter for at Sør-Afrika kan bli en ettpartistat hvis ikke ANC møter virkelig opposisjon i nasjonalforsamlingen.

Det hviler derfor et tungt ansvar på opposisjonspartier, den frie pressen og samfunnsborgerne når Mbeki har fått fem nye år. Presidentens vegring når det gjelder aktiv og åpen kamp mot hiv og aids må utfordres i et land som har 20 prosent hivsmittede. Men det er fattigdomsbekjempelse som blir den største utfordringen. For å gjøre noe her, må Mbeki og hans regjering vise evne til å lytte til, og tåle, kritikk.