Demokratisk utfordring

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Valget til Europa-parlamentet denne uka avdekker et demokratisk paradoks: Desto mektigere og følgelig viktigere parlamentet i Strasbourg og Brussel har blitt, desto færre velgere har deltatt i valget. I 30 år med sju direkte valg til parlamentet har valgdeltakelsen gått jamnt nedover, som etter en matematisk formel: 63, 61, 59, 57, 49, 45 og nå 43 prosent. Tilsynelatende bryr ikke velgerne seg om Europa-parlamentet. Men samtidig avgjør parlamentet i stort monn hva som opptar velgerne i dagliglivet, som økonomisk krise, arbeidsplasser, miljø, klima og sikkerhet. Og samtidig anklages EU for et «demokratisk underskudd». Parlamentet tilhører de nesten 380 millioner velgerne. I Ministerrådet sitter de 27 regjeringene.

Den lave deltakelsen er farlig utfordrende for EU, men den har flere og ulike årsaker fra land til land. I Slovakia var den lavest med 19,6 prosent og i Luxemburg, med stemmeplikt, høyest med 91 prosent. I Polen, hvor et overveldende flertall er fornøyd med EU, var den så lav som 27 prosent. Både politiske ledere og iakttakere peker på mangelen av europeiske spørsmål i valgkampen. I stedet fikk man 27 ulike valgkamper, der velgerne i hvert land tok et oppgjør i ris og ros med sine regjeringer. I Polen vant det konservative og EU-vennlige partiet Sivil Plattform en overlegen seier. Nesten bare De Grønne, særlig i Frankrike, tok opp europeiske saker, og de gjorde det godt.

Det er de konservative i Europeisk Folkeparti som vant valget, og dermed fortsetter José Manuel Barroso som president i EU-kommisjonen. Europas Sosialistparti klarte ikke å få velgerne med seg mot krise og for arbeidsplasser. De gikk tilbake, men fortsetter som nest største gruppe, fulgt av de liberale. Ingen har reint flertall på

379 seter, så maktspillet i salen fortsetter omtrent som før ved å søke forlik mellom disse tre EU-vennlige gruppene.

Ytre høyre er omtrent like sterkt som før, med framgang i Storbritannia, Nederland, Ungarn og Romania, men med tilbakegang mange steder. Disse partiene spriker imidlertid mye, er ofte fiender og klarer sjelden å samle seg om noe. Og politiske klovner har det alltid vært i salen. Noen protest-partier, som Piratpartiet i Sverige, har fint lite felles med ytre høye. Første utfordring nå for EU er Lisboa-traktaten. Dens skjebne avgjøres av irske velgere – og i britenes politiske heksegryte.