Demokratisk valg i Kongo

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

• Når Kongos 25,5 millioner velgere i dag går til valgurnene, er det første flerpartivalg på 45 år. I det digre og vanskelig framkommelige landet skal FN være med på den største valgoperasjon i organisasjonens historie. 260 000 valgfunksjonærer skal bemanne 10 000 valgsteder og det internasjonale samfunn har over 500 valgobservatører på plass. FN har en fredsbevarende styrke på 17 000 soldater i Kongo, og EU stiller 2000 soldater til disposisjon for å bedre sikkerheten under valget.

• Kongos historie har vært skrevet med blod fra portugisernes handel med slaver og elfenben på 1400-tallet, via belgiske kong Leopold som innførte lemlesting av kongolesere for å tømme landet for gummi til diktatoren Mobutu Sese Seko nådeløse undertrykking. Utplyndring og vold preger fortsatt et land hvor enorme naturressurser, blant annet store mengder gull og diamanter, har blitt folkets forbannelse. Kongo har også 70 prosent av verdens koltanressurser som blant annet brukes til mobiltelefoner.

• Fjernt fra verdens oppmerksomhet har Kongo gått gjennom flere borgerkriger siden 1996. De har krevd rundt fire millioner menneskeliv og jaget like mange på flukt i eget land. Laurent Kabila jaget Mobutu i 1997, men ble skutt av sin egen sikkerhetsvakt i 2001. Han unge sønn, Joseph Kabila på knappe tretti år, overtok presidentembetet og mange regner med at han vil vinne valget i dag. Taperne kan bli de to opprørsgruppene RCD og MJC, og håpet er at taperne ikke griper til våpen. Resultatet av valget blir kjent først i september.

• Kongo er et av Afrikas største land og det kan bli verdensdelens største økonomiske motor. Kongo-elva kan blant annet gi strøm til store deler av Afrika. Siden fredsavtalen i 2002 har Kabila styrt overgangsregjeringen med fire visepresidenter; en fra hver part i borgerkrigen. Valget vil endre dette radikalt. Vold og utbytting vil derimot ikke opphøre på lang tid, og ropet på FN-styrker for å stabilisere urolige områder vil fortsette. Og det er viktig at det internasjonale samfunn nå satser på en demokratisk valgt regjering i Afrikas mest urolige område.

LEDER