Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Hongkong

Demonstrantene risikerer livstidsstraff

Den nye kontroversielle sikkerhetsloven Kina har innført i Hongkong skaper sterke reaksjoner.

DEMONSTRASJONER: Opprørspoliti i Hongkong slår ned på en demonstrasjon i et kjøpesenter etter at Kina vedtok den nye sikkerhetsloven. Foto: REUTERS/Tyrone Siu
DEMONSTRASJONER: Opprørspoliti i Hongkong slår ned på en demonstrasjon i et kjøpesenter etter at Kina vedtok den nye sikkerhetsloven. Foto: REUTERS/Tyrone Siu Vis mer

NEW YORK (Dagbladet): Tirsdag trådte den nye sikkerhetsloven i kraft i Hongkong.

Den innebærer at mange av demokratidemonstrasjonene i Hongkong det siste året nå kan bli klassifisert som undergraving av myndighetene eller forsøk på løsrivelse og dermed straffes med livstid i fengsel, melder BBC.

Hongkongs leder, Carrie Lam, som støttes av de kinesiske sentralmyndighetene i Beijing, mener loven kommer på overtid og fyller et «gapende tomrom». Kritikere av loven mener imidlertid at den legger kraftige begrensninger på mulighetene til å demonstrere og undergraver Hongkongs friheter.

Hongkong ble overført tilbake til Kina fra Storbritannia i 1997. Landene inngikk da en spesiell avtale som skulle sørge for at byen bevarte visse friheter - deriblant ytringfrihet. Men nå slår kommuniststyrte Kina ned mot demokratidemonstrantene som har vært i gatene i Hongkong det siste året.

- Borte

- Rettighetene våre blir tatt bort. Friheten vår er borte. Rettssikkerheten, vår juridiske uavhengighet, er borte, sier opposisjonspolitikeren Ted Hui til BBC.

Nå har demokratiforkjempere begynte å bryte opp organisasjonene sine av frykt for represalier. Folk har også begynt å slette ting de har lagt ut i sosiale medier.

EU og Nato har uttrykt sinne og motstand. Norge er også et av 27 land som har skrevet under på en erklæring som tar avstand fra den nye sikkerhetsloven i Hongkong og ber Kina reversere den.

– Sammen med 26 andre land, tok Norge i dag opp situasjonen i Hongkong og Xinjiang i FNs menneskerettighetsråd. Vi oppfordret til at Kinas og Hongkongs myndigheter skulle revurdere iverksettelsen av den nye sikkerhetsloven, bekrefter utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) til NTB.

Også USA har uttalt seg kritisk. Trump-administrasjonen har den siste tida startet prosessen med å fjerne særbehandlingen av Hongkongo og i stedet behandle byen som resten av Kina.

Slik er loven

Dette er detaljene i sikkerhetsloven som trådte i kraft tirsdag og omfatter alle som bor både fast og midlertidig i Hongkong:

  • Forbrytelser som løsrivelse, undergraving av myndighetene, terrorisme og sammensvergelse med fremmede makter, kan straffes med fengsel i minimum tre år og maksimum livstid.
  • Det er nå forbudt å oppfordre til hat mot Kinas sentralmyndigheter og Hongkongs regionale myndigheter.
  • Hærverk mot offentlige transportmidler kan bli vurdert som terrorisme. I løpet av demokratidemonstrasjonene det siste året har demonstrantene ofte rettet seg mot infrastukturen i byen.
  • Personer som blir funnet skyldig i brudd på sikkerhetsloven, mister retten til å stille til valg som politiker.
  • Beijing oppretter et nytt sikkerhetskontor i Hongkong, som får en egen politistyrke som ikke er under jurisdiksjonen til lokale myndigheter.
  • Hongkongs leder kan utnevne dommere i nasjonale sikkerhetssaker og justisministeren kan bestemme hvorvidt det skal være en jury.
  • Beslutninger tatt av en nasjonal sikkerhetskommisjon, som organiseres av lokale myndigheter, kan ikke utfordres i rettsapparatet.
  • Kina vil ta over påtaleansvaret i saker som blir vurdert som «veldig alvorlige», og noen rettssaker vil foregå bak lukkete dører.
  • Det vil innføres en strengere styring med utenlandske organisasjoner og mediebedrifter.
  • Loven kan også brytes fra utlandet.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!