DEMONSTRASJON: Befolkningen i Venezuela raste i et voldelig angrep på en høyesterettsbyggning da det mandag ble vedtatt at presidenten nå har mulighet til å gjøre endringer på grunnloven i landet. Foto: FEDERICO PARRA/AFP
DEMONSTRASJON: Befolkningen i Venezuela raste i et voldelig angrep på en høyesterettsbyggning da det mandag ble vedtatt at presidenten nå har mulighet til å gjøre endringer på grunnloven i landet. Foto: FEDERICO PARRA/AFPVis mer

Venezuela-krisen:

Demonstranter i Venezuela satte fyr på høyesterettsbygg

Den langvarige konflikten i Venezuela har tatt seg opp de siste månedene. - Vi har aldri sett dette her utenom krigssoner, sier ekspert.

(Dagbladet): Opposisjons-demonstranter gikk mandag til angrep og satte fyr på hovedadministrasjonsbygget til en Høyesterettsbygning i byen Caracas i Venezuela.

Ifølge The Telegraph er dette den 12. uka med opprør i landet. Demonstrantene vil at den lite populære presidenten, Nicolas Maduro, skal gå av og krever et demokratisk valg i landet.

Domstolen vedtok mandag å avvise et forslag som ville hindret presidenten i å kunne endre på grunnloven.

Voldelige demonstranter raste etter avgjørelsen og satte fyr på bygningen. De ble møtt av vold fra regjeringsstyrkene.

Konflikten mellom opposisjonsdemonstranter og regjeringen har tatt seg opp den siste tiden. Minst 67 skal være døde og tusenvis skadd.

- Bygg blir brent ned

Det Latin-Amerikanske landet er preget av en langvarig pågående politisk, økonomisk, sosial og humanitær krise, som demonstrantene mener skyldes regjeringens mange feilgrep politisk og er av autoritær karakter.

- Det har gjort til at når de ikke får lov til å uttrykke seg gjennom valgurnene i særlig grad, og demonstrasjonene deres blir møtt med vold fra regjeringsstyrkene sin side, så har også demonstrantene sine handlinger utartet seg. Det resulterer i slike handlinger som at bygg blir brent ned, sier Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis i latinamerikansk politikk.

Ifølge Marsteintredet består demonstrantene i landet av mange ungdommer, men også folk i alle aldre fra lavere middelklasse og oppover, som alle tilhører opposisjonen til regjeringen.

Urolighetene i Venezuela har vart i mange år nå og ser ikke ut til å gi seg. Mandag tente demonstranter på en høyesterettsbyggning. Foto: FEDERICO PARRA/AFP
Urolighetene i Venezuela har vart i mange år nå og ser ikke ut til å gi seg. Mandag tente demonstranter på en høyesterettsbyggning. Foto: FEDERICO PARRA/AFP Vis mer

Demonstrasjoner er ikke bare konsentrert til byen Caracas, men det er utbredt over hele landet.

- De som i mest grad ikke deltar i protestene er gjerne de som bor i slumstrøk rundt de store byene som har vært de tidligere støttespillerne til regjeringen. Stort sett alle andre har ved ulike tidspunkter vært ute i gatene, sier han.

Jobber mot presidenten

Riksadvokat i landet Luisa Ortega, tidligere alliert av presidenten og det sosialistiske partiet, har brutt med regjeringen og fører nå en kamp mot regjeringens stedig autoritære vending.

Presidenten har lite støtte i folket. Foto: FEDERICIO PARRA/AFP
Presidenten har lite støtte i folket. Foto: FEDERICIO PARRA/AFP Vis mer

- Hun har blitt en viktig brikke i det politiske spillet som foregår nå, forteller Marsteintredet.

Ortega ønsker valg og prøver å utfordre presidenten slik at han ikke får endret på grunnloven som den tidligere presidenten som satt fram til 2013 har skrevet, Hugo Chavez.

Statlige offiserer har angrepet Ortega med flere uttalelser om at hun oppfordrer til vold.

Ifølge The Telegraph undersøker de nå på riksadvokatens kontor hvorvidt en 49 år gammel mann som ble funnet død i nærheten av Caracas ble drept under en demonstrasjon eller ikke. Myndighetene mener han døde under en demonstrasjon.

Stor krise

Venezuela gjennomgår for øyeblikket den største økonomiske, sosiale og humanitære krisen som Latin-Amerika har sett i moderne tid. Årsaken til dette er at økonomien har vært svært dårlig styrt over en lang periode.

Landet har høy inflasjon og en regjering som satser alle sine inntekter på olje. Det har ført til at det nå er slutt på all annen økonomisk virksomhet som ikke har noe med olje å gjøre.

- De har sluttet å produsere andre ting enn olje. Staten har delvis nasjonalisert virksomhetene, eller så har de overregulert dem slik at de fleste andre private selskaper har gått konkurs og har blitt lagt ned. Alt fra stålindustri, jordbruksproduksjon og bilindustri, forteller Marsteintredet, og legger til:

Demonstranter i gatene i Venezuela. Foto: FEDERICO PARRA/AFP
Demonstranter i gatene i Venezuela. Foto: FEDERICO PARRA/AFP Vis mer

- De satsa alt på en hest, og det var olje. I tillegg tok de opp kjempestore lån når ting gikk bra, som de nå betaler på. Så gikk oljeprisene ned i 2014.

Dette har resultert i at regjeringen ikke lenger har penger til brødfø befolkningen sin. Folk sulter, har ikke medisiner og mangler strøm og elektrisitet.

- De som hadde sparepenger har også mistet dem, på grunn av en galopperende inflasjon. Det vi står overfor er en krise som ikke nødvendigvis er kjent for å være så veldig stabil. Vi har aldri sett dette her utenom krigssoner, sier han.

Regjeringen har hatt all makt i landet siden 2002-2004. Marsteintredet sier at det man nå venter på er når militæret vil begynne å splitte opp og ikke lenger støtte regjeringen.