Demonstrasjon mot AAP-regelverket: - Groteskt

Flere organisasjoner og politikere fra opposisjonen demonstrerer i dag mot regjeringens politikk.

PROBLEMER: Etter innstrammingen i regelverket for arbeidsavklaringspenger har kritikken haglet mot Nav og regjeringen. Foto: NTB Scanpix
PROBLEMER: Etter innstrammingen i regelverket for arbeidsavklaringspenger har kritikken haglet mot Nav og regjeringen. Foto: NTB ScanpixVis mer

- Vi har ei mørkeblå regjering som prioriterer de som har mest, mens de som har minst må betale prisen. Regjeringen har vedtatt en lang rekke kutt. Arbeidsavklaringspengene er sterkest berørt av kuttene, sier Lise Christoffersen stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet til Dagbladet.

Christoffersen er en av politikerne som holdt appell under demonstrasjonen i dag på Eidsvollsplass utenfor Stortinget klokka 18. Saken skal opp til behandling i Stortinget i morgen.

Flere organisasjoner demonstrerer mot regjeringens politikk som de mener skaper økte forskjeller og øker fattigdommen i Norge.

Organisasjonen FØL Norge (For Økt Levestandard) er hovedarrangør. Med seg har de OFUR (Organisasjonen for Uføres Rettigheter og medlemmer av Facebook-gruppa «Aksjon for AAP endringer».

Politikere fra Ap, SV og Rødt vil holde appell under demonstrasjonen.

Frykter å miste huset

Regjeringens innstramminger i ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP), ble iverksatt 1. januar 2018. Innstrammingene betyr et kortere løp på arbeidsavklaringspenger - fra fire til tre år. I tillegg er vilkårene for å få utvidet perioden innskrenket og forlengelse kan bare gis i to år.

I februar skrev Dagbladet om Elin Marie Jahren (40) som risikerer å måtte selge hjemmet etter å ha bli fratatt AAP-stønaden. Jahren har slitt med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter at hun i 2012 ble truet av en rusmisbruker på jobb i rustjenesten.

- Dette er mennesker som har fått livet sitt snudd opp ned. Det kan skje deg og meg i morgen. De står på bar bakke. Man må selge bolig eller bil før det i det hele tatt få sosialhjelp. Det er uverdig. Dette er mennesker som har vært yrkesaktive i mange år og betalt trygdeavgift. Når de har behov for fellesskapets støtte er det kroken på døra, sier Christoffersen,

Toppen av isfjellet

Ap-politikeren beskriver historiene som har kommet fra folk som er rammet for tragiske.

- Det er blitt så strengt at å få forlenget AAP-stønaden i praksis nesten er umulig. Folk har mistet AAP før de er ferdig avklart til arbeid eller trygd. De står uten noe. Nå er det vanskeligere å få forlengelser av stønaden selv om de trenger det.

Hun tror effektene av innstrammingen i regelverket vise seg å ha større konsekvenser etter hvert som tida går.

- Vi ser bare toppen av isfjellet. I 2020 begynner folk å bli ferdige med vedtak på tre år, sier hun.

Hun mener regjeringen umiddelbart må finne en løsning på hvordan man får reversert innstrammingen i regelverket. Samtidig retter hun en pekefinger mot Krf.

- KrF stemte sammen med oss mot innstrammingene i regelverket, men når de er i regjering ser vi ikke annet enn at vinnerne er de som har mest fra før. Hvis denne saken hadde blitt behandlet før Krf gikk i regjering hadde ikke kuttet i arbeidsavklaringspengene kommet, sier Christoffersen.

- Helt groteskt

- Det som er blitt gjort er helt groteskt. Regjeringen har sett at det kan gjøres noe, men har begynt i helt feil ende. De har strammet kraftig inn på tid og rettigheter for å motta AAP og når det gjelder mulighet for forlengelse av stønaden, men de har ikke gjort noe med årsaken til problemet, sier Solfrid Lerbrekk, stortingsrepresentant for SV og medlem av arbeids- og sosialkomiteen til Dagbladet.

Hun viser til helsekøer og kapasiteten for saksbehandling i Nav-systemet.

- Noen sykdommer tar det faktisk lang tid å få utredet. Regjeringen tar ikke dette inn over seg, sier Lerbrekk.

- Klarer ikke følge opp

Også hun mener regjeringen må rette opp i innstrammingene.

- Deretter må man se på hvordan systemet er rigget med tanke på at Nav Arbeid og ytelser kan overstyre legene. Det er behov for en tillitsreform i NAV, hvor vedtaksmyndigheten settes nærmere brukeren, sier hun og viser til rapporter som viser at hver saksbehandler i Nav har rundt 120 saker.

- Det er klart at de ikke klarer å følge opp hver enkelt trygdemottaker når dette er arbeidsmengden, sier hun.