Nasjonal markering med fakkeltog opp Karl Johans gate for de lengeværende asylbarna i Norge.
Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix
Nasjonal markering med fakkeltog opp Karl Johans gate for de lengeværende asylbarna i Norge. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpixVis mer

Demonstrerte mot Norges asylpolitikk i 22 byer

- Regjeringen er handlingslammet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Over hele landet tok folk til gatene lørdag i protest mot regjeringens behandling av asylbarn med langvarig og nær tilknytning til Norge.

- Regjeringen er handlingslammet. Da må vi gå ut i gatene og fortelle den hva det norske folk mener, sier pressetalsmann Karl Eldar Evang i Foreningen 12. januar til NTB.

Han anslår at over tusen mennesker deltok i fakkeltoget og demonstrasjonen i Oslo lørdag ettermiddag.

På landsbasis ventet foreningen av flere tusen skulle delta i demonstrasjonene som foregikk i 22 byer, fra Vadsø i nord til Lillesand i sør.

Venstre, Kristelig Folkeparti, AUF, Rødt, Miljøpartiet de grønne og ikke minst Sosialistisk Venstreparti støtter demonstrasjonene, som retter kraftig kritikk mot den rødgrønne regjeringen.

- På grunn av politiske uenigheter i regjeringen er stortingsmeldingen om barn på flukt blitt for svak. Den har ikke fått gjennomslag hos utlendingsmyndighetene, sier Evang.

Tidligere Senterparti-leder og Oslo-biskop Gunnar Stålsett rettet en direkte appell til statsminister Jens Stoltenberg (Ap) om å «la asylbarna få sin rett, mens det ennå er tid».

- Stortinget har feilet. Regjeringen har fusket. Asylbarna betaler prisen, sa han.

SV-leder Audun Lysbakken oppfordret folk til å delta i demonstrasjonen mot regjeringen han selv er en del av.

I Stavanger deltok SV-veteran Hallgeir Langeland aktivt i markeringen. — Jeg er glad for det sterke engasjementet for asylbarna. Det er naturlig for SV å støtte markeringene i dag, og vi vil fortsette arbeidet for en rausere politikk overfor barn, sier han, sier Lysbakken til NTB. Et av kravene arrangøren og deltakerne krever, er «strakstiltak og en ny forskrift som klart slår fast at barns beste skal gå foran innvandringspolitiske hensyn». SV-lederen vil likevel ikke ta stilling til et forslag fra KrF og Venstre med nettopp dette som målsetting. Foreslår forskrift I forbindelse med sluttbehandlingen av stortingsmeldingen «Barn på flukt» var det tydelige budskapet fra regjeringspartiene at Utlendingsnemnda i større grad skal vektlegge barnets tilknytning til det norske samfunnet. Det gjelder også oppholdstid etter endelig vedtak, noe UNE i dag ikke tar med i vurderingen. Såkalte innvandringsregulerende hensyn skal vektlegges mindre i slike saker, ifølge regjeringen. Men det budskapet har åpenbart ikke vært tydelig nok.

Før jul konkluderte Høyesterett i plenum i to dommer med at Utlendingsnemndas avslag på søknadene til Mahdi Shabazi (9) og Verona Delic (9) om opphold og asyl var gyldig.

- Barnets beste Nå ber de to opposisjonspartiene SV stemme for å vedta en forskrift som utvetydig gir «barnets beste» forrang.

Regjeringspartiene har imidlertid argumentert med at lovverket er godt nok, og at det er praktiseringen av det som trenger utbedring. Det kan tolkes som et signal om at dette forslaget vil lide samme skjebne som de aller fleste forslagene opposisjonen har fremmet de siste drøyt sju årene: nedstemt av regjeringsflertallet.

(NTB).

Nasjonal markering med apeller foran Stortinget for de lengeværende asylbarna i Norge.
Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix
Nasjonal markering med apeller foran Stortinget for de lengeværende asylbarna i Norge. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix Vis mer