Den anti-intellektuelle prisvinner

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FRITT ORD-PRISEN: «Fritt Ords pris for 2009 tildeles Nina Karin Monsen for hennes gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt». Dette er begrunnelsen for årets tildeling av stiftelsens høyeste utmerkelse. Som mor med barn i en samkjønnet familie er jeg ikke krenket over Nina Karin Monsens mangfoldige utsagn. Jeg gjør Willy Hauglis ord til mine: «Man skal være ytterst kresen når det gjelder hvem man lar seg krenke av». Nina Karin Monsen har en selvsagt rett til å utbasunere sin nå prisbelønte moralfilosofi. En liten smakebit fra Dagbladet 26.04 d.å: «Jeg er klar motstander av alle donorskapte barn».

Moralfilosofen erklærer altså krig mot barna til mødre som ikke har blitt besvangret av sin mannlige ektefelle. Det er hennes rett, naturligvis. Det er også min rett å ønske at et ressurssterkt menneske heller bruker sin presumptive intellektuelle kapasitet på motstand mot noe annet enn unger. Men la nå det ligge. Det er viktig at Fritt Ord løfter blikket og priser motoffentligheten. Med min beste vilje er jeg likevel ikke i stand til å øyne den intellektuelle, rasjonelle dristigheten i utsagn som:

a) Lesbiske ser på mannen som en stut, en ren melkemaskin til bruk i avl.

b) Det er de heterofile som bygger samfunnet og fører det videre.

c) De homofile forbinder ikke en familie. De får ikke felles barn og lager ikke bånd.

Hva er premieringsgrunnlaget i dette? Utsagt a) er en anti-intellektuell generalisering. Utsagn b) det samme. Hva tenker for eksempel prisvinneren om sentrale samfunnsaktører som Erling Lae og Per-Kristian Foss – er de destruktive krefter i det moderne Norge? Om utsagn c) kan det tillegges at her mangler man også en problematisering av begrepet bånd. Debatt og forskning rundt relasjonen mellom foreldre og barn, viser for eksempel at adoptivbarns forhold til biologiske- versus adoptivforeldre er individuell. Noen barn har et sterkt behov for å søke sine biologiske foreldre, andre ikke. Gjennomgående menneskelig er derimot trangen til å få være et individ med individets lengsler og behov, et menneske sett som seg selv.

Det er, absurd nok, blitt modig å provosere minoritetsgrupper. Ved å fremprovosere en reaksjon fra dem som er annerledes, har man en utmerket anledning til selv å befeste og styrke sin posisjon som bærer og forsvarer av en overlegen kultur. Er det dristig av Fritt Ord å prise en person som tilsynelatende ikke har en annen agenda enn å vise majoritetskulturen (den hvite, heterofile) hvor avskyvekkende minoritetene lever? Både muslimer og jøder i Norge rapporterer om økt fiendtlighet fra storsamfunnet. Det er åpenbart en økende tendens til å opphøye fordomsfulle impulser til mot og ureddhet. På tapende front er tvil, ettertanke og respekt for at den enkelte er i stand til å foreta sine egne, gjennomreflekterte valg. Det er for eksempel ikke sikkert at alle jenter som går med skaut er påtvunget dette av autoritære fedre eller ektemenn. Det er heller ikke gitt at en hver norsk jøde er ute av stand til å føle empati for ofrene for krigføringen på Gaza.

I ens mest pessimistiske stunder kan man tro at utviklingen av offentligheten går én vei – i retning av stadig sterkere overforenkling og emosjonsstyrte, anti-rasjonelle «diskusjoner». Jeg tror likevel ikke virkeligheten er slik. Det ville være nettopp å overforenkle. Men er det nødvendig at Fritt Ord skal premiere den type pathos-styrt anti-intellektualisme som Nina Karin Monsen står for? Fra mitt ståsted som mor til et barn med samkjønnede foreldre kan jeg konstatere at Fritt Ord i år ønsker å belønne den emosjonsstyrte motstanden mot en av flere moderne minoriteter i Norge. Det er forstemmende. Alle foreldre blir refleksivt provosert når barna våre blir angrepet. De siste ukene har jeg med undring konstatert at mennesker som Nina Karin Monsen likevel ikke er i stand til å opphisse meg. At Fritt Ord, derimot, ikke gjennomskuer hat, fordommer og antiintellektualitet når de ser den slags, gjør meg godt, gammeldags forbanna.