Den åpne skoleport

Skolen skal vurderes og lærerne belønnes individuelt. Kan det hindre privatisering av skolen?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER INGEN YRKESGRUPPE som er blitt så heftig debattert rundt middagsbordet vårt som lærerne. Lærerne var helter i de voksnes liv, men de som ikke strakk til overfor de unge, fikk gjennomgå. Debatten om kvaliteten på det som skjer i skolestua, kommer imidlertid sjelden lenger enn til middagsbordet. Lærerstanden vil nødig la oss titte inn. Derfor vet vi veldig lite om hva som egentlig foregår i skolen. Hvordan takler lærerne utfordringene i klassen? Hva greier de å formidle av fag og verdier? Lærerne har i alle år sagt at det må satses på «profesjonaliteten», og at det fordrer stor frihet til å bestemme opplegget for elevene. Nettopp denne friheten skal gi lærerne mulighet til å legge opp undervisningen i samsvar med elevenes modenhetsnivå og lærernes egenskaper som pedagog. Sånn skal pedagogikkens usynlige hånd så å si gjøre 60000 elever i hvert årskull til gagns mennesker, som skrevet står.

MEN NÅR myndighetene i Oslo-skolen nå gjerne vil se lærerne litt nærmere i kortene, overfalles dere s organisasjoner av frykt. Det kan medføre rangering av skolene, og de skolene som får stempel som dårlig, vil bli enda dårligere, sier f.eks. lederen i Oslo Lærerlag, Berit Eliassen. Det er mulig det er slik for de norske skihopperne. Men de fleste reagerer vel helst motsatt: En rangering er et insitament til å forbedre seg. Jeg var i sin tid kritisk til opplegget fra daværende skolebyråd Grete Horntvedt, som offentliggjorde karakterene for hver skole. Denne gangen er det hele skolemiljøet som skal vurderes. Vurderingene skal i første rekke brukes internt ved skolene, men bør også offentliggjøres. For det kommer ut uansett. Og dessuten vil det være et middel til å åpne skolen for offentligheten og skape grunnlag for en faglig og politisk debatt om skolen.

SEINERE HØRER JEG at rektorene ved Oslos skoler er pålagt å gi et betydelig lønnspåslag til de fem beste lærerne. Rent bortsett fra at det lyder mistenkelig raust, og at rektorene fikk lite tid på seg, syns jeg det er positivt. Lærerne skal vel da belønnes for den «profesjonaliteten» de påberoper seg og som er knyttet til den friheten de også har som profesjonsutøvere? I så fall vil de som viser spesielle evner til beste for det kjæreste vi har som foreldre, nemlig ungene, få høyere lønn. Svaret fra lærerorganisasjonene er som ventet: Dette er et «trynetillegg». Men det avvises ikke på prinsipielt grunnlag. Bare man får mer «objektive kriterier», kan det være akseptabelt. Men hvis det skal brukes «kriterier», betyr det jo at lærerne må la seg vurdere, og skal de være «objektive», kan de ikke bare være interne. Det må medføre at lærerne virkelig vil legge seg åpne for vurderinger utenfra. Det vil bli litt av en revolusjon, og jeg tror det vil være bra. Alle vet jo det all forskning har vist, at det er avgjørende hvilken lærer man har. Hvis vi får et system som belønner dem som øker sin innsats ved å fungere som bedre lærere, vil det føre til at skolen blir mer åpen på alle vis.

SKOLEN HAR I ALLE ÅR vært styrt av den rådende ideologien blant l ærerne. En gang la den vekt på folkeopplysningsideene. Det var venstretradisjonene i norsk skole. Så fra 1960-åra ble skolen invadert av Arbeiderpartiets omsorgstradisjon. Den uuttalte forutsetning var at det var «synd på barn og ungdom», har en av Gudmund Hernes' rådgivere, Alfred Oftedal Tellhaug, sagt. Den gamle læreren som drillet fag, ble avviklet. I dag kommer det foruroligende meldinger fra skolene: Elevene kan verken lese, skrive eller regne, og de oppfører seg udisiplinert. Nesten samme melding kommer fra lærerhøgskolene. Faglighet står svakt, mens metode visstnok er sterkt etterspurt. Prosjekt- og aktivitetsundervisning i John Deweys ånd svever over det hele. Men har ikke den spilt fallitt? Og hva gjør høgskolene med dette? Lærernes organisasjoner er veldig opptatt av lønn. Derfor har de to største slått seg sammen for å veie tyngre på kjøttvekta. Men har de noe syn på ideologien i skolen? Hva vil de gjøre for å styrke standarden?

DEN RÅDENDE IDEOLOGIEN sier blant annet at eleven skal see s i en sosial sammenheng. Men skal du se eleven slik, må du også la samfunnet rundt eleven se inn i skolestua. Den gamle venstrelærer visste nok best hva elevene trengte. Mange av dem var også ledere i samfunnet. I dag står både elever og skole overfor et mangfold av verdisyn og fagkrav. Derfor bør også skolen åpnes både for innsyn og vurderinger.

MANGE VIL SI AT det ligger en rem av privatiseringens hud under de forslagene som nå skal prøves ut i Oslo-skolen. Jeg tror tvert imot at det er strategier for å hindre privatisering. For jo mer utdannet foreldrene er, desto mindre tilbøyelige er de til å finne seg i det lotteriet som avgjør hvilke lærere ungene får. De vil bestemme det ut fra det de vet om læreren, slik de også vil bestemme hvilken fastlege de skal ha eller hvilket sykehus de vil legges inn på. Og får de ikke bestemme det i den offentlige skolen, går de til den private. Derfor bør skolestua åpnes både for foreldrene og for samfunnet. Skolen kan ikke opptre som om den er en lukket boks.