Den årvisse bolignød

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Like sikkert som høst følger sommer, blir avisenes sommerreportasjer erstattet av saker om fortvilt ungdom på jakt etter rimelige boliger i byene. Hvert eneste år i august søker nye, store ungdomskull til studiestedene. Og hvert eneste år oppstår det kriseliknende tilstander på boligmarkedet. Mange blir regelrett flådd, andre bor kummerlig, atter andre må bo i telt mens de leter etter et krypinn. Deres trøst er gjerne omtale i avisa.
  • Reportasjene blir fulgt opp. Politikerne påpeker markedets kynisme og utilstrekkelighet. De lover tiltak som skal avhjelpe situasjonen. Dette gjentar seg hvert eneste år. Det sørgelige faktum er at det tilsynelatende ikke skjer noen ting. I hvert fall ikke noe som monner. Kommunalminister Sylvia Brustad vil ramse opp alt hva regjeringen har gjort og hvilke ekstrabevilgninger som er gitt til Husbanken. Heller ikke i år vil hun la seg målbinde i «Politisk kvarter» eller i Dagsnytt atten. Hun har svar på rede hånd. Og imens stiger prisene på hybler og utleieleiligheter.
  • På et vis fungerer markedet. For når nettene blir lange og kulda setter inn, har de aller fleste kriserammede skaffet seg tak over hodet. Men fraværet av en boligpolitikk for førstegangsetablerere og studenter er ikke mer sosialt av den grunn. SVs Karin Andersen synliggjør dette skarpt når hun i dagens avis hevder at vi snart har en hel generasjon som ikke kommer inn på boligmarkedet. Bare ungdom med velstående foreldre blir sikret et eget sted å bo. Det løser problemet for de heldigste, men presser samtidig boligprisene oppover for alle andre. Det er heller ikke hva vi forbinder med sosialdemokratisk politikk.
  • Vi har lenge etterlyst en aktiv politikk på dette området. Både staten og de største presskommunene sitter på store tomtearealer og stor eiendomsmasse som bør kunne benyttes til subsidierte utleieboliger for ungdom. Et alternativt boligmarked, vel å merke av et visst omfang, vil redusere presset og dermed også prisene i det ordinære markedet. Det vil også representere en reell valgmulighet for dem som ikke ønsker å være gjeldsslaver fra de er 20 år.